ANMELDELSE: Buyer And Cellar, Barrow Street Theatre ✭✭✭✭

Michael Urie i Buyer and Cellar. Foto: Joan Marcus Buyer and Cellar

Barrow Street Theatre

13. januar 2014

4 stjerner

For noen år siden fikk jeg en flott bildebok av Barbra Streisand i bursdagsgave (det var aldri helt klart om den var ment som en spøk eller på alvor, da mitt ambivalente forhold til den store divaen alltid har vært tydelig), men det viste seg å være en gave som bare fortsetter å glede.

I boken filosoferer Streisand over arkitektonisk design og sitt eget utrolige hjem, med alle dets små kroker. Slå opp på en tilfeldig side, les høyt, og det er garantert noe hysterisk morsomt der – sannsynligvis helt utilsiktet fra hennes side. Boken har gitt meg enormt mye glede, og nå spilles det et stykke inspirert av nettopp denne boken off-Broadway, på sjarmerende Barrow Street Theatre.

Jonathan Tolins tok boken som utgangspunkt og forestilte seg det underjordiske kjøpesenteret Streisand fikk installert i sitt eget hjem for alle eiendelene sine. Han spekulerer i hvordan livet må fortone seg for den stakkars fyren som jobber der nede.

Her kommer Michael Urie inn, en begavet og rett og slett strålende skuespiller. Han er eneste stjerne i Tolins' Buyer and Cellar, og han spiller både seg selv, Alex More (den nevnte butikkmedarbeideren og en fjern slektning av Sir Thomas More), kjæresten Barry, selveste La Streisand, hennes nådeløse personlige assistent Sandra, og James Brolin.

Urie er magisk å se på; hans komiske timing er perfekt og hans forståelse for de ulike karakterene er absolutt, presis og spekket med detaljer. Han veksler uanstrengt mellom rollene og maner raskt frem den karakteren situasjonen krever.

Prestasjonen hans er tvers igjennom sjarmerende og morsom. Han fanger Streisands ånd og vesen perfekt; han er ubetalelig som divaen. Men de andre karakterene hans er like solide. Og stykket er mer enn bare den komedien det markedsføres som: på mange måter er det en seriøs og tankevekkende betraktning rundt berømmelse, ensomhet, vennskap og medmenneskelighet.

Urie evner å være dypt rørende, pustende ærlig og drømmende lunefull på en og samme tid. Man føler hans ærefrykt, frykt, hans milde overgivelse til divaens makt, hans forførelse inn i hennes verden, hans feilvurdering av hva som er viktig i livet, hans surmuling, hans fall og hans sorg – det er en rik vev av ekte følelser spilt ut mot et absurd og latterlig verdisett, alt sammen forankret i den nevnte bildeboken.

Tolins har skrevet noe helt spesielt; en allegori over vår moderne tid. Man tror kanskje det handler om homofile menn og deres fascinasjon for Streisand, men egentlig handler det om menneskets sårbarhet og de enkle feilgrepene man kan begå som gjør livet fattigere.

Det er en herlig og tilfredsstillende teateropplevelse på alle måter. Urie er intet mindre enn bemerkelsesverdig.