ANMELDELSE: Gods and Monsters, Southwark Playhouse ✭✭✭✭

Will Austin og Ian Gelder i Gods And Monsters. Foto: Annabel Vere Gods And Monsters

Southwark Playhouse

4 stjerner

Vi befinner oss på midten av femtitallet, og den britiskfødte filmregissøren James Whale – mannen bak Show Boat, Journey’s End og de klassiske skrekkfilmene Frankenstein og Bride Of Frankenstein – har ikke laget film på mange år.

Whale lever i isolasjon i Los Angeles sammen med hushjelpen Maria. Helsen svikter etter et slag, og han er redusert til en seksuelt plaget alderdom, der han i livets høst forsøker å forfølge både sine kunstneriske lidenskaper og sine lyster. Ikke akkurat det livet et kreativt hode som Whales fortjener.

Livet tar en ny vending når Whale klarer å bli venn med gartneren sin, Clayton Boone, en muskuløs og erkeamerikansk type. Boone lar seg imponere av filmregissøren og føler seg smigret når Whale ber om å få male portrettet hans. Lite vet han om hva som venter.

Gods and Monsters er basert på Christopher Brams roman Father Of Frankenstein, som senere ble filmatisert med Ian McKellen i hovedrollen. Det er en hjemsøkende fortelling som skildrer alderdommens frustrasjoner og de ødeleggelsene et slag kan medføre. Whale klager stadig over en mental tåke, men nekter å ta medisiner i frykt for at det skal svekke hans mentale skarphet.

Whale hjemsøkes stadig av tilbakeblikk til skjellsettende øyeblikk fra ungdomstiden med Barnet og Tozer – unge forelskelser fra både hjembyen Dudley og skyttergravene under første verdenskrig.

Russell Labey har ikke bare adaptert romanen, men står også for regien i denne verdenspremieren. Det er ingen enkel oppgave, men Labeys produksjon er selvsikker og gir skuespillerne rom til å skinne i denne vellykkede dramatiseringen. En enkel scenografi av Jason Denvir, lysdesign av Mike Robertson og projeksjoner av Louise Rhodes-Brown smelter sømløst sammen for å vise Whales tilbakeblikk og den mentale stormen som herjer mens sinnet hans forfaller etter slaget.

Ian Gelders tolkning av James Whale er en fabelaktig prestasjon. En slags heroisk tapperhet skinner gjennom den skrøpelige eldre kroppen. Man kan formelig se ham kjempe for å beholde kontrollen mens kropp og sinn svikter.

Gelders scener med Maria, spilt av Lachele Carl, får frem hans sylskarpe vidd i det hun presser ham til å slappe av og være forsiktig – vel vitende om at han er en «luring», og at Whales sidesprang må tolereres selv om hun ikke bifaller dem.

Will Austin spiller Clayton Boone, en muskuløs og litt enkel type med et mykt hjerte bak det tøffe ytre. Forholdet hans til Whale er maskulint, men utvikler seg i en omsorgsfull og medfølende retning etter hvert som han får forståelse for mannen som skapte monsteret. Rent fysisk er det umulig å ikke sammenligne Austins utseende med Whales monster, og kanskje er det en del av tiltrekningen. Boone må forsone seg med Whales homofili stilt opp mot vennskapet deres, og ubehaget hans er tidvis til å ta og føle på.

Det er trekantdramaet mellom disse tre karakterene som gjør Gods and Monsters så fascinerende. Dynamikken mellom Whale og Boone er i konstant utvikling, med stadig nye vendinger underveis. Whale finner en medfølende støttespiller i Boone, som lærer å forstå frykten som hjemsøker Whale etter hvert som evnene hans svekkes.

Will Rastell og Joey Phillips gestalter ikke bare filmstudenten Kay og Whales lege, men vekker også tilbakeblikkene i Whales liv til live med letthet, der de skifter over til Dudley-dialekt på et blunk. Prestasjonene deres er stilsikre og gjør Whales forfall enda mer hjerteskjærende der han står igjen med tårer i øynene.

Ikke kom til Gods and Monsters og forvent en gjenfortelling av hvordan Frankenstein ble laget. Det er så mye mer enn det. Dette er en velfortalt historie full av humor, følelser og velskrevne karakterer. Gods and Monsters er en strålende kveld med underholdning og et unikt vindu inn i hodet på et kreativt geni. Gods and Monsters treffer scenen frem til 7. mars 2015 på Southwark Playhouse