ANMELDELSE: Leader Of The Pack, Waterloo East Theatre ✭✭✭

Matthew Quinn og Abi Finley i Leader Of The Pack. Leader Of The Pack

Waterloo East Theatre

13. oktober 2015

3 stjerner

Bestill billetter

Leader Of The Pack – The Ellie Greenwich Musical er, som tittelen antyder, en jukebox-musikal basert på den produktive poplåtskriveren Ellie Greenwichs karriere. Forestillingen starter i 1959 med hennes første møte med Jeff Barry – mannen som skulle bli hennes ektemann og låtskriverpartner – og følger dem frem til flere år etter at ekteskapet tok slutt i 1991.

Historien om Greenwich er bemerkelsesverdig, da hun var med på å skrive hitlåtene til en hel generasjon, inkludert tittelsporet, «Be My Baby», «Baby - I Love You», «Then He Kissed Me», «Da Doo Ron Ron», «Christmas (Baby Please Come Home)», «Do Wah Diddy Diddy», «Maybe I Know», «Look Of Love», «Chapel Of Love», «I Can Hear Music» og «River Deep-Mountain High».

Lenge før «Beautiful – The Carole King Musical» inntok scenen, hadde Leader Of The Pack premiere på The Bottom Line i Greenwich Village. Den ble så populær at teatergrupper over hele verden har satt den opp siden.

Ved å bruke en enkel formel der de aktuelle sangene plasseres langs en tidslinje fra Greenwichs liv, blir Leader Of The Pack raskt en tradisjonelt oppbygd musikal med sang – scene – sang-struktur.

Sophia Mackay (Darlene), Lottie-Daisy Francis (Ronnie) og Melissa Park (Barbara) bærer mye av musikken i første akt. Jeg var ikke klar over at Spector byttet ut jentene kontinuerlig for å skape nye grupper etter hvert som medlemmer falt fra. Denne talentfulle trioen sørget for at foten gikk takten mens de leverte hit på hit.

Lottie-Daisy Francis, Melissa Park og Sophia Mackay i Leader Of The Pack.

Perry Meadowcraft tilførte et snev av Phil Spectors mani i rollen som produsenten. Spector spilte en formidabel rolle i suksessen til Greenwich og Barry, som en av pionerene bak 60-tallets jentegruppe-lyd. Meadowcraft spiller også trommer på de fleste låtene og viser seg som en uvurderlig del av ensemblet. Hans korte scene med Barry mot slutten var gripende, men altfor kort.

John Sandberg spiller den lille, men viktige rollen som Jerry Leiber fra den berømte låtskriverduoen Leiber og Stoller. Det var Leiber som ga Greenwich hennes første jobb i Brill Building etter at han forvekslet henne med Carole King. Dette ble starten på et forhold som utviklet seg til et omfattende produksjons- og forlagsamarbeid med Barry og Greenwich. Sandberg leverer en solid prestasjon som bidrar til å forankre den sentrale konflikten mellom Greenwich og Barry.

Emma Fraser byr på herlige komiske øyeblikk som Nancy, resepsjonisten i Brill Building, noe som sørger for god flyt i forestillingens overganger.

Abi Finley og Perry Meadowcroft i Leader Of The Pack.

Matthew Quinn spiller Jeff Barry, Ellie Greenwichs ektemann og samarbeidspartner. Quinns tidlige scener mot Abi Finley som Ellie Greenwich er en fryd. Det er humor og en genuin kjemi mellom de to. I andre akt får Quinn lite drahjelp fra manus, men han gjør likevel en førsteklasses innsats for å skape en troverdig karakter i en vanskelig situasjon.

Abi Finley er en sensasjonell Ellie Greenwich. Hun fanger perfekt en kvinne hvis kunstneriske uttrykk passet som hånd i hanske med tidens pop-publikum. Hun har noen fantastiske øyeblikk, særlig i scenene med Leiber, som lar Finley vise dybde i det som ellers kunne blitt en overfladisk karakter. Det er en prestasjon preget av varme, dybde og sjel.

Der Leader Of The Pack sliter litt, er i dialogscenene. Bortsett fra noen klossete overganger mellom sang og tale, kunne forholdet mellom Greenwich og Barry vært bedre skrevet, slik at bruddet hadde hatt mer dramatisk tyngde. Slik det er nå, blir publikum vitne til et ekteskap som kollapser uten en ordentlig forklaring på hvorfor. Barrys ønske om familie blir nevnt gjentatte ganger som årsak, men det virker ikke som en fullgod forklaring på det som utspiller seg på scenen.

Forestillinger med skuespillende musikere er en krevende sjanger, men Leader Of The Pack klarer stort sett å skape magi gjennom drøye to timer med hits, som kulminerer i en sensasjonell versjon av «River Deep Mountain High» med hele ensemblet. Med et nedstrippet band fungerer stykket veldig godt, selv om jeg tok meg i å lure på hvordan det hadde lyått om Spectors legendariske «Wall Of Sound» hadde blitt brukt på enkelte av numrene.

Leader Of The Pack er flott kveldsunderholdning. Jeg nynnet på vei hjem og måtte sette på de klassiske albumene på nytt – nå som jeg kjenner den felles nevneren: den helt eksepsjonelle Ellie Greenwich.

Leader Of The Pack spilles på Waterloo East Theatre frem til 31. oktober 2015