ANMELDELSE: Leslie Uggams, 54 Below ✭✭✭✭✭

Ray Rackham anmelder Leslie Uggams i Something Old, Something New, Something Borrowed, Something Blue på 54 Below, New York.

Leslie Uggams

Something Old, Something New, Something Borrowed, Something Blue

54 Below, New York

5 stjerner

54 Belows nettside

Når Dionne Warwick ringer for å ønske deg velkommen til 80-årsklubben, vet du at du er noe helt spesielt. Leslie Uggams' nylige gjestespill på 54 Below (juvelen i kronen blant New Yorks kabaretscener) beviser nok en gang, i hennes syvende tiår som publikumsfavoritt, at hun alltid har vært i en helt egen klasse. Nesten ti år etter hennes første opptreden på 54 Below, leverte Leslie nok en gang en herlig frekk, følelsesladet og gnistrende morsom kveld bestående av American Songbook, jazzstandarder og nye tolkninger av kjent materiale, som fikk publikum til å rope «Hallelujah, Baby!» igjen og igjen.

Hvis du ikke vet hvem frøken Uggams er, hvor har du da vært? Men hvis du er litt ukjent med henne (noe du skal få tilgivelse for, akkurat denne gangen), så er Leslie den feirede Tony- og Emmy-vinnende Broadway-stjernen, kanskje mest kjent for sin tolkning av Kizzy i den legendariske TV-serien «Røtter» (Roots), og i senere tid som Ryan Reynolds' våpenglade gansta-bestemor og romkamerat Blind Al i «Deadpool». Hun startet sin mange tiår lange karriere som niåring ved det berømte Apollo Theater i New York City, og spilte nylig ved City Center i «Jelly’s Last Jam». Leslie ble et globalt skeivt ikon da hun ble bedt om å fremføre klassikeren «June is Bustin’ Out All Over» (fra «Carousel») og fant opp mer enn bare et par av tekstlinjene underveis (en forestilling som må ses for å bli trodd, og som hun forklarer bakgrunnen for i dette showet).

Å si at frøken Uggams har gjort alt er en underdrivelse. På 54 Below får hun den kreative friheten og et kjærlig, entusiastisk publikum som lar henne utforske sin fascinerende og varierte karriere gjennom et sangutvalg som stadig imponerer. Dette er kabaret på sitt aller beste, og når hun utbryter «tiden flyr», vil hele salen fange øyeblikket på flaske og bli værende i hennes selskap for alltid. Som en uforlignelig historieforteller (som alltid forteller sannheten akkurat slik den var og er) kan man ikke la være å ville høre mer. Enten det er om den gangen en ung Lennon & McCartney trodde hun var identisk med Shirley Bassey (som naturlig nok har blitt en god venn med årene, selv om Leslie ikke visste hvem hun var den gangen), eller om Steve Lawrence og Eydie Gorme som behandlet henne som sin egen datter i de tidlige årene – Leslie Uggams er et levende leksikon over alt som var fantastisk med underholdningsbransjen. Hun er kanskje vårt største håp om at ting fortsatt kan være perfekte, i hvert fall i en drøy time i en kjeller på 54th Street. Her er det ingen «name-dropping», men snarere en feiring av store navn: fra Louis Armstrong til Ella Fitzgerald og Dinah Washington. Hun har stått skulder ved skulder med historiens største underholdere, og fortjener all den hyllest hun får.

Når Leslie Uggams synger, er du i nærheten av ekte storhet. Akkompagnert av den spektakulære trioen Don Rebic (kapellmester/piano), George Farmer (bass) og Buddy Williams (trommer), løftes taket av en magisk kjemi mellom sanger og musikk som man sjelden ser på Broadway eller noe annet sted. Til tider kunne man tro at et fullt orkester gjemte seg bak baren (ros også til teamet på 54 Below for byens beste lyddesign). Og sangene? Hjerteskjærende vakre fremføringer av «My Own Morning» (fra suksessen «Hallelujah Baby» i 1967) og «Yesterday» sto side om side med fyrrige tolkninger av «Something’s Coming» og «Don’t Rain on My Parade». Den krystallklare «Hello Young Lovers» og de kloke rådene i «Being Good Isn’t Good Enough» fungerte perfekt sammen med kraftsalven «If He Walked Into My Life». Nye tolkninger av kjente låter fungerer så godt fordi Leslie er den ultimate tolkeren av sangskatten, og da hun inviterte datteren Danielle Chambers på scenen for en funky versjon av Jackie Deshannons «Put A Little Love in Your Heart», fikk vi et glimt av divaen bak rampelyset; en mor som strålte av stolthet over kjærligheten og livet. Hun er triumferende uten å bli sentimental, og hever seg over alle klisjeer om lang fartstid ved å rett og slett være til stede i nået og elske hvert sekund av det.