ANMELDELSE: The Way Old Friends Do, Park Theatre ✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder Ian Hallards fabelaktige stykke The Way Old Friends Do, som nu00e5 spilles pu00e5 Park Theatre i London.

Foto: Darren Bell The Way Old Friends Do.

Park Theatre

17. mars 2023

4 stjerner

Flytter til Criterion Theatre i august 2023 u2013 BESTILL BILLETTER

Et stykke om fu00f8rstegenerasjons ABBA-fans som starter en kju00f8nnsvendt drag-hyllest til bandet u2013 med kvinner som Bju00f6rn og Benny, og vennene Peter og Edward som Anni-Frid og Agnetha u2013 kommer selvsagt til u00e5 treffe meg, som selv hu00f8rer til den fu00f8rste generasjonen fans! Jeg kan ikke komme pu00e5 noe annet band som vekker su00e5 mye kju00e6rlighet og varme, og vi er nu00e5 inne i en ny gullalder for ABBA. Mens jeg lenge trodde at Wembley i 1979 var min eneste sjanse til u00e5 se dem live, kan jeg nu00e5 se Voyage-showet gang pu00e5 gang med gamle venner og familiemedlemmer fu00f8dt lenge etter at gruppen ble opplu00f8st. Dramatikeren Ian Hallard, som ogsu00e5 spiller Peter, slipper virkelig lu00f8s sin indre ABBA-nerd. Nu00e5r en pinlig Grindr-date viser seg u00e5 vu00e6re Edward, hans beste venn fra skoletiden, rister de av seg kleintheten og danner «Head Over Heels» u2013 drag-tributebandet. Det er en hjertevarm og lystig aperitiff til selve hovedretten, Voyage.

Ian Hallard som Peter. Foto: Darren Bell

Hallards manus gnistrer av kvikke replikker, og de fleste sitter som et skudd takket vu00e6re et svu00e6rt dyktig og treffsikkert ensemble. Hallard fanger pu00e5 mesterlig vis ensomheten til en middelaldrende homofil mann som finner tru00f8st og glede i ABBAs musikk. Her finner han sin «tribe», selv om reisen blir kortvarig i forsu00f8ket pu00e5 u00e5 speile bandets brudd. Han er en tvers igjennom elskverdig karakter, og scenen der han kommer ut til bestemoren sin i voksen alder er nydelig og ru00f8rende. James Bradshaw holder seg akkurat pu00e5 riktig side av «Carry On»-farsen; han er stru00e5lende camp som den skarpe og forfemsede Edward, men fu00e5r heldigvis mer dybde utover i stykket. Han balanseres perfekt av Donna Berlins inspisient Sally, hvis sarkasme og sunne fornuft punkterer mang et ego. Rose Shalloo er fu00f8rst irriterende som den (bevisst) irriterende Jodie, men karakteren vokser og blir svu00e6rt godt likt etter hvert som selvtilliten hennes blomstrer. Andrew Horton gju00f8r en formidabel jobb som den manipulative Christian, som sniker seg inn i gruppen og tar kontroll. Showets virkelige stjerne er imidlertid Sara Crowe som Mrs. Campbell. Hun tar lokalet med storm bare med et blikk; hennes uskyld og hverdagslige livstru00f8tthet finner en herlig flukt i rollen som Benny. Miriam Margolyes leverer en varm og nydelig stemmeprestasjon som Peters bestemor, og DJ Paul Ou2019Grady rammer inn tidslinjen og de siste u00e5renes hendelser.

Sara Crowe (Mrs Campbell) og James Bradshaw (Edward). Foto: Darren Bell

I andre akt forsvinner Crowe fra scenen en stund nu00e5r Mrs. Campbell blir syk, og humoren flater noe ut idet gruppen splittes. Dette er en liten svakhet ved stykket u2013 det stu00e5r kanskje ikke nok pu00e5 spill. Til tross for Christians iherdige forsu00f8k pu00e5 drama (og det er tydelig at han fu00f8rst og fremst er et fortellergrep), overlever vennskapene, og alle kommer seg uskadd gjennom pandemien. Man sitter igjen med en fu00f8lelse av at de ikke har tapt su00e5 mye; selv bestemor er fortsatt med oss. Men det er kanskje nu00f8dvendig for u00e5 bevare den gode «feel-good»-stemningen, og det er uansett en enormt trivelig kveld i teatret. Selv om jeg kanskje ikke falt pladask (u00abhead over heelsu00bb), er det ingen tvil om at alle «dancing queens» der ute vil elske dette!

MELD DEG Pu00c5 Vu00c5RT NYHETSBREV FOR u00c5 HOLDE DEG OPPDATERT