Maureen Lipman om rollen i den digitale nyoppsetningen av Martin Shermans skuespill, Rose

Coronation Street-stjernen Maureen Lipman snakker med Mark Ludmon om å spille tittelrollen i Martin Shermans Rose, som nå gjenoppstår som strømme-forestilling under regissør Scott Le Crass for Manchesters Hope Mill Theatre

Maureen Lipman. Foto: Jay Brooks Maureen Lipman i Rose er tilbake etter stor etterspørsel fra 13. nov til 13. des. Bestill billetter her!

Maureen Lipman forbereder seg på å følge i fotsporene til skuespillere som Olympia Dukakis og Janet Suzman når hun tar på seg tittelrollen i Martin Shermans Olivier-nominerte stykke, Rose. Gjennom Manchesters Hope Mill Theatre vil hennes soloprestasjon bli strømmet over hele verden, og bringe til live historien om 80 år gamle Rose som overlevde det nazi-kontrollerte Europa og ble flyktning i etterkrigstidens USA. Lipman mener at stykket – som utspiller seg i 1999 da det opprinnelig ble satt opp med Dukakis ved National Theatre i London – vil resonnere på nye måter i en tid der antisemittisme er på fremmarsj. «Det utspiller seg for 20 år siden, på terskelen til det nye årtusenet. Det har et historisk perspektiv på det å være jødisk som er veldig annerledes enn i dag, hvor vi ser så mye antisemittisme. Rose er en flyktning, noe som er smertelig relevant. Det gir så mange assosiasjoner til situasjonen for dagens flyktninger og hvor vi står i dag når det gjelder jødenes kulturelle eksistens.»

Innspillingen vil strømmes via Hope Mill Theatres nettsider fra 10. til 12. september, med billetter til 8 pund. I tillegg til å støtte et teater som holder stengt på grunn av korona, vil det samle inn penger til tre veldedige organisasjoner: UK Jewish Film, Age UK og The Fed, som tilbyr sosial omsorg for Manchesters jødiske samfunn. «Det virket som en god idé å hjelpe et teater i denne absurde tiden vi lever i,» legger Lipman til.

Selv om hun aldri har sett Rose oppført på scenen, var Lipman godt kjent med teksten som Sherman – hennes venn og nabo i London – delte med henne da han skrev den. «Rose er en fantastisk karakter. Hun er tøff og har bein i nesa. Hun er litt av en pioner.» Lipman sier hun alltid har ønsket å spille rollen, men dette er første gang hun har vært ledig. «Jeg holdt på å gjøre det den første gangen, men det var vanskelig for meg da jeg var midt i BT-reklamene og bekymret meg for at det ville bygge opp under ryktet mitt som en 'stereotypisk jødisk skuespillerinne'.» Hun snakker om tiden som den jødiske bestemoren Beattie, som ble berømt for å rose barnebarnet sitt for å ha fått en «ology» i eksamenene sine, i 32 reklamefilmer på 80- og 90-tallet – en del av en omfattende karriere på scene og skjerm over mer enn 50 år. Den siste tiden har hun vært å se på London-scenen i forestillinger som The Best Man på Playhouse Theatre og Lettice and Lovage på Menier Chocolate Factory, i tillegg til at hun regisserte en sceneadopsjon av sin avdøde mann Jack Rosenthals film The Knowledge på Charing Cross Theatre. Hun har også hatt det travelt de siste to årene i rollen som den formidable Evelyn Plummer i Coronation Street.

Tilbake i 1982 spilte hun i Messiah på Hampstead Theatre – et annet stykke av Sherman som utforsket jødisk arv – noe som ga henne en nominasjon for beste kvinnelige skuespiller i et nytt stykke ved Society of West End Theatre Awards, nå kjent som Olivier-prisene. Etter Shermans hyllede drama Bent fra 1979 om en homofil mann i Nazi-Tyskland, utforsket Messiah forfølgelsen av jødene i Polen på 1600-tallet. Lipman har fortsatt å være en beundrer av hans forfatterskap, og siden han er en nabo, har han kunnet bistå henne og regissør Scott Le Crass med å dypdykke i teksten. «Jeg vet hvilken visjonær forfatter Martin er,» sier hun. «Enhver skuespiller vil fortelle deg at hvis du får muligheten til å jobbe med virkelig godt språk i en historie som er så godt fortalt, så må du bare slå til.» Hun innrømmer at det er litt skremmende å bare ha tre dager på å lære seg og øve inn 45 sider med tekst før det filmes, men kvaliteten på skrivingen har hjulpet. «Forskjellen på å lære språket til Jack Rosenthal eller Martin Sherman kontra det å prøve å lære seg en episode av Midsomer Murders er enorm.»

En av utfordringene har vært tiden. Hun skal returnere til Manchester for å gjenoppta filmingen av Coronation Street neste uke etter en pause forårsaket av nedstengningen. Som 74-åring var hun en av de eldre skuespillerne som i utgangspunktet ikke kunne dra tilbake på settet på grunn av antatt helserisiko. Hun skal også spille inn en kortfilm denne helgen. «Jeg har aldri gjort dette med bare tre dagers prøvetid,» legger hun til. «Det kommer til å bli litt nervepirrende.»

De har ennå ikke bestemt seg for et innspillingssted for Rose, som også vil inneholde musikk av komponisten og orkestratoren David Cullen, men som Lipman påpeker: «alt som kreves er en benk – og et hode som klarer å lære 45 sider med dialog.» Men mens hun og Le Crass holder sosial avstand med ansiktsmasker og hansker, nyter hun stedet for prøvene: hagen i hjemmet hennes i Paddington i London. «Jeg øver i hagen med Scott og spiser jordbær. Jeg vil aldri øve noen andre steder igjen.»

Hun har funnet inspirasjon i historien om Rose, en kvinne som har vokst ut av tragedien gjennom en filosofi om «fremskritt og aksept». Det er en holdning hun også overfører til dagens hindringer for live-teater, som gjør digitale forestillinger mer aktuelle. «Man mister noe, men man vinner også noe, for hvor mange flere vil se dette nå enn om det bare ble spilt på Hope Mill? Nød lærer naken kvinne å spinne. For selve teaterbyggene er det selvfølgelig tragisk at rottene gnager på fløyelen, men i en dårlig situasjon oppstår det alltid noe godt.»

Rose vil være tilgjengelig for visning frem til 13. desember HER, hvor billetter er tilgjengelige for 15 pund pluss bestillingsgebyr. Forestillingen er produsert av Thomas Hopkins og Michael Quinn for Ginger Quiff Media og Hope Mill Theatre i samarbeid med Julian Stoneman for MPSI Ltd.