ANMELDELSE: Audra McDonald In Concert, Leicester Square Theatre ✭✭✭✭✭

Audra McDonald. Foto: Autumn de Wilde Audra McDonald på konsert

Leicester Square Theatre

Onsdag 12. april 2017

Fem Stjerner

Bestill billetter

Det er ikke lenge siden Broadways ledende diva prydet scenen i dette intime lokalet, gjemt i en sidegate rett ved West Ends travleste torg. Nå er hun tilbake for et kort gjestespill sammen med sin gode venn og med-newyorker, den uforlignelige Seth Rudetsky. Han sitter ved pianoet og stiller de fleste spørsmålene i en uformell, løs talkshow-stil mellom de musikalske innslagene.

Etter en strålende åpning med «When Did I Fall In Love?», ble det raskt klart at McDonald ikke reiste alene. Hennes følge bak scenen bestod av barna hennes – en seksten år gammel datter og et diende spedbarn på bare fem måneder. Rudetsky og McDonald har kjent hverandre siden studietiden, og det er en letthet og fortrolighet mellom dem, et møte mellom både hjerner og kreative sjeler, som åpner for en særlig ærlig og fri diskusjon om alle mulige temaer i disse spontane og unike forestillingene. Hver kveld byr på et helt nytt program med et eklektisk repertoar... og prat.

Jeff Blumenkranz' sjarmerende «I Won't Mind» fulgte, og denne relativt nye sangen bekreftet McDonalds evne til å løfte frem nytt materiale og gjøre det til sitt eget. Alt har selvfølgelig vært nytt på et eller annet tidspunkt, og hun hentet frem friske og spennende klanger fra den gamle klassikeren (med en sterk britisk tilknytning), «I Could Have Danced All Night». Her ble publikum invitert med som allsangkor – en godbit for alle Audra-fans, som nå kan gå i graven og oppriktig si at de har jobbet med henne i West End. Audra nøyde seg ikke med dette, men brukte anledningen som talentjeger; vi ble alle introdusert for vokalisten i «The Restless Breed» (et band som blant annet tolker Journey), som tilfeldigvis satt – og sang – på første rad.

Den fullsatte salen fikk deretter en solid dose av Jason Robert Browns «I'll Give You The Moon And The Stars» fra musikalen «Songs For A New World». Audra formidlet historien med medfølelse og ærlighet, men nok en gang kunne man ikke unngå den snikende følelsen av at JRB rett og slett ikke er så glad i kvinner. Det virker som han er skjebnebestemt til å være musikkteaterets svar på Strindberg – han etterlater seg alltid en litt bitter ettersmak.

Et friskt pust etter denne skarpheten kom i form av to sanger fra Gabriel Kahanes «Craig's List Lieder»: vittig, smart, urbant og ikke ment å tas seriøst i det hele tatt. Dette bygget seg opp til en fantastisk tolkning av «The Glamorous Life» fra «A Little Night Music», etterfulgt av mer Sondheim (som Seth hjelpsomt påpekte nylig ble filmet i London), «Time To Leave The Woods». Deretter beveget vi oss over i en stilig versjon – via en kjærlig parodi på «Lisha» – av «Maybe This Time». Også her klarte McDonald å gi sangen et helt nytt liv, spesielt med desperasjonen i det aller siste utropet på sluttnote.

Intelligensen og presisjonen i hennes kunstnerskap ser ut til å ha vært der fra starten, noe vi fikk bekreftet i hennes gjenskaping av øyeblikk fra en tidlig triumf: «Hans og Grete», fremført da hun var en erfaren artist i fjerde klasse. Se for deg scenen: Den heksen (klart den beste rollen i stykket og et must for Audra), som etter å ha blitt puffet inn i ovnen, på magisk vis gjenoppstår og klatrer opp på scenen igjen for å levere avslutningsnummeret, «They Say Love It Is A River». Hun gjenskapte til og med den nøyaktige intonasjonen og uttrykket hun brukte den uforglemmelige kvelden. En selvskreven stjerne allerede da!

Etter dette fikk vi hilse på nok et familiemedlem. Da hun snek seg ut for å ta hånd om barna bak scenen, dukket ektemannen Will Swenson opp og serverte en munter (og igjen anglofil) «I Am The Pirate King». Da hun kom tilbake, sang de en strålende duett med «You Don't Bring Me Flowers». Deretter listet herr Swenson seg ut, slik at vi hadde Audra for oss selv i en storslått fremføring av Adam Gwons «I'll Be There» – nok en ny låtskriver hun har frontet. Dette var hennes siste nummer, men Rudetsky overtalte henne til et ekstranummer. Som en hyllest til det fine været – og kanskje påvirket av at vi ble minnet om at «Lisha» er Ira Gershwins fadderbarn – fikk vi «Summertime». Den var full av den fyldige, operatiske glansen i en stemme som, når du først har hørt den, aldri glemmes. Game, set and match til Miss McDonald.

Hvis du klarer å få tak i billetter til de gjenværende forestillingene: gjør det. Hvis ikke, er hun på Wyndham's som «Lady Day» i juni. Helt perfekt.

BESTILL BILLETTER TIL AUDRA MCDONALD PÅ KONSERT

BESTILL BILLETTER TIL AUDRA I LADY DAY AT EMERSONS BAR AND GRILL