ANMELDELSE: Barnum, Chichester Festival Theatre ✭✭✭✭✭

Barnum

Chichester Festival Theatre, snart på turnu00e9 i Storbritannia

24. august 2013

5 stjerner

Timothy Sheader og Liam Steels nyoppsetning av Barnum, som nu00e5 spiller sin siste uke i et spesialbygd telt i Chichester, er en triumf u2013 pu00e5 nesten alle mu00e5ter.

Ideen om u00e5 omforme manuset slik at forestillingen fokuserer pu00e5 Barnums ekstraordinu00e6re liv fu00f8r han ble med i sirkuset, er genial. Det gir hele castet et solid fundament for stru00e5lende prestasjoner. Scott Pask har skapt en fantastisk fargerik og fantasifull scenografi som virkelig fremhever Paul Wills' briljante kostymer.

I spissen for det fabelaktige ensemblet stu00e5r Christopher Fitzgerald. Han dropper den klassiske showmann-stilen som Michael Crawford og Jim Dale i sin tid briljerte med, og velger i stedet en inspirert tilnu00e6rming som fokuserer pu00e5 humbugen og manipulasjonen som preget Barnums liv fu00f8r sirkustiden. Fitzgerald fanger publikum fra fu00f8rste stund, og gjennom forestillingen leverer han en nyansert og reflektert tolkning fylt med glede, lys, innsikt og en utrettelig, nesten manisk energi. Han er en fryd u00e5 fu00f8lge med pu00e5, synger godt, gu00e5r pu00e5 line med imponerende selvsikkerhet og sjonglerer u2013 bokstavelig talt u2013 alle ballene Barnum mu00e5 holde i luften for at rollen skal fungere.

Hans levering av u00abMuseum Songu00bb er en uforbeholden suksess. Det er vanskelig u00e5 forestille seg noen i West End som kunne gjort denne rollen bedre enn Fitzgerald i denne smarte og fu00f8lsomme produksjonen.

Han fu00e5r god hjelp av en helt perfekt Tamsin Carroll, hvis Charity Barnum er resolutt, morsom, bestemt og tvers igjennom herlig. Hun hu00e5ndterer u00abOne Brick At A Timeu00bb med stor eleganse, og den vakre u00abI Like Your Styleu00bb har aldri hverken hu00f8rtes eller sett bedre ut. Sammen tegner Fitzgerald og Carroll et su00e5 realistisk portrett av dette paret som det er mulig u00e5 fu00e5 til.

Like treffsikker er Anna O'Byrne som Jenny Lind u2013 ikke bare synger hun helt fantastisk, men hennes skjønnhet og komiske timing fungerer perfekt. Det er lett u00e5 forstu00e5 hvorfor Barnum vurderer u00e5 forlate sin kone for denne storslu00e5tte u00absvenske nattergalenu00bb.

Jack North er en sjarmerende og energisk Tom Thumb, James O'Connell er stru00e5lende som Bailey, og det er generelt mye godt arbeid fra ensemblet, spesielt A C Garcia, Leon Cooke, Michaela O'Connor og Max Parker. u00abThank God I'm Oldu00bb var det eneste nummeret som ikke helt satt, noe som nok handlet mer om behovet for en litt eldre, kraftigere stemme fra solisten.

Men totalt sett blir partituret ivaretatt pu00e5 ypperlig vis med mange vokale hu00f8ydepunkter. Liam Steel og Andrew Wright stu00e5r for utmerket koreografi, og rutinene i u00abBlack and Whiteu00bb, u00abCome Follow The Bandu00bb og u00abJoin the Circusu00bb er su00e6rdeles imponerende.

Det som imidlertid trekker ned, er orkestreringen (som er for dempet og ullen, og mangler styrken og tempoet som trengs for u00e5 lu00f8fte sangere og dansere) og lydanlegget (som er ustabilt og til tider helt utilstrekkelig u2013 u00abCome Follow The Bandu00bb ble su00e6rlig skadelidende av en du00e5rlig miks mellom vokal og orkester).

Disse problemene hadde kanskje vu00e6rt lu00f8sbare i et tradisjonelt teater, men siden enkelte numre (som u00abBlack and Whiteu00bb) hadde god balanse, virker det rett og slett som en glipp. Med riktig orkestrering og lyddesign som virkelig sitter, ville denne produksjonen vu00e6rt den sjeldne sorten u2013 en nytolkning som setter originalen helt i skyggen.

For skuespillerne her er virkelig fremragende, fulle av glu00f8d og energi. Deres samspill, stil og akrobatiske ferdigheter gjør dem til en ren glede u00e5 se pu00e5. Gju00f8r ingen feil u2013 dette er en langt bedre oppsetning enn Chichesters nylige produksjoner av Sweeney Todd, Top Hat eller Singing in the Rain. Den er modigere, dristigere og mer original u2013 og den har et nesten feilfritt cast som gang pu00e5 gang gju00f8r det umulige.

Forestillingen har utvilsomt utviklet seg siden premieren, men selv med det i bakhodet er det vanskelig u00e5 skju00f8nne hvordan dette ensemblet og denne produksjonen kunne fu00e5 su00e5 kvasse kritikker som de gjorde. Basert pu00e5 kveldens forestilling er dette en femstjerners hit, som burde flyttes til Palladium og spilles i lang tid fremover.