ANMELDELSE: Europe, Leeds Playhouse ✭✭✭✭

Jonathan Hall anmelder David Greigs stykke Europe, som nå spilles ved Leeds Playhouse.

LLadel Bryant (Billy), Dan Parr (Berlin) og Alex Nowak (Horse) i Europe. Foto: The Other Richard Europe

Leeds Playhouse

4 stjerner

Bestill billetter nå

En avsidesliggende grenseby – lite mer enn en fabrikk, en stasjon og en nattklubb. Ulvene ferdes i de omkringliggende furuskogene, men trenger stadig lenger inn i byen. Fabrikken nedbemanner, og selv stasjonen skal stenges; snart vil togene fra Amsterdam, Warszawa og Berlin dundre forbi uten å stoppe, mens fortau og torg fylles med søppel og livene til innbyggerne forfaller til nød og frykt. Da David Harrowers drama fra 1994, skrevet som en reaksjon på krigen på Balkan, ble anmeldt i 2007, het det at stykket ikke hadde mistet noe av sin aktualitet; sørgelig nok var det akkurat de samme tankene jeg satt med etter å ha sett denne energiske nyoppsetningen ved Leeds Playhouse. Mange av stykkets temaer – økonomisk kollaps, holdninger til flyktninger – finner urovekkende gjenklang i dagens nyhetsbilde, preget av Syria, Donald Trump og Brexit.

Jo Mousley (Katia) og Robert Pickavance (Sava) i Europe. Foto: The Other Richard

Argumentene og ideene menneskeliggjøres gjennom et variert persongalleri; den fordrevne faren og datteren som har sett sin egen hjemby forfalle til kaos og anarki, og fabrikkarbeiderne som har mistet alt som følge av «rasjonalisering». Her møter vi den lugubre lokale luringen som tjener gode penger på valuta og pass, og jenta som ser på ferieprogrammer, speider nedover togskinnene og drømmer om et liv andre steder. Alle overvåkes av den regelstyrte stasjonsmesteren som desperat prøver å håndheve regler som ikke lenger gjelder, og få orden på en rutetabell som er utgått på dato.

Dette er et idéstykke – sinte, relevante ideer. I første akt hadde disse ideene en tendens til å overskygge karakterene; for min del tok det fyr først i andre akt – på samme måte som den forfalne jernbanestasjonen – og vi så det brutale utfallet disse konseptene hadde på menneskene når reaksjon ble til handling med forstyrrende konsekvenser. Konsekvenser som virker altfor troverdige i dagens Storbritannia.

Darren Kuppan (Morocco) og Jo Mousley (Katia) i Europe. Foto: The Other Richard

Stykkets rå og uslipte natur passer perfekt for Leeds Playhouses pop-up-scene; murstein, betong og ståldragere i det midlertidige teateret glir sømløst over i de slitte dørene og rustne skinnene i Amanda Stoodleys scenografi.

Historien formidles av et sterkt og dedikert ensemble; særlig utmerker Dan Parr seg som den forvirrede og sinte fabrikkarbeideren som føler seg sviktet både politisk og emosjonelt, og Jo Mousley som den kyniske flyktningen som er villig til å skjule både seg selv, sine idealer og sine følelser for å overleve. Alex Nowak er spesielt skremmende som mannen som gjør reisen fra å være en trivelig fyr og drikkekamerat til morder altfor troverdig, og viser dermed hvor skjør grensen mellom orden og anarki faktisk er.

Robert Pickavance (Sava) og Joe Alessi (Fret) i Europe. Foto: The Other Richard

James Brinings energiske regi driver Greigs komplekse og overlappende manus fremover, og klarer å tilføre de dypere ideologiske argumentene en dramatisk kraft som hindrer at teksten sakker akterut.

Da jeg kom hjem etter kvelden og så et nyhetsbilde dominert av Brexit, tok jeg meg i å ønske at flere var villige til å skru av programmer som «Love Island» og heller engasjere seg i samtidsspørsmål og idealer, slik David Greig gjorde i 1994.

Spilles til 3. november 2018

BESTILL BILLETTER TIL EUROPE NÅ