ANMELDELSE: My Country - A Work In Progress, National Theatre ✭✭✭✭✭

My Country; A Work in Progress.

National Theatre.

10. mars 2017

5 stjerner

Bestill billetter nå

My Country er skapt ved å lytte til det britiske folk, og er National Theatres første respons på Brexit. Med dokumentarisk teater (verbatim theatre) er det ofte en fare for at selv om ordene og minnene er både viktige og interessante, så egner stykkene seg bedre for radio enn for scenen. Denne frykten viser seg å være ubegrunnet her, da Poet Laureate Carol Ann Duffy har formet materialet til en sammenhengende og svært fornøyelig struktur. Hennes grep er at Britannia har sammenkalt sine ulike deler – Cymru (Wales), Caledonia (Skottland), East Midlands, South-West, Nord-Irland og North East – for å diskutere resultatet av avstemningen. Det som får denne oppsetningen til å fungere så godt, er den enkle, men svært effektive teatraliteten som regissør Rufus Norris har vevd inn i produksjonen.

Ensemblet, bestående av Seema Bowri, Cavan Clarke, Laura Elphinstone, Adam Ewan, Penny Layden, Stuart McQuarrie og Christian Patterson, er ekstraordinære. De fanger tale- og rytmemønstrene fra sine respektive regioner perfekt, og gjenspeiler Storbritannias mangfoldige personlighet. Penny Layden er spesielt strålende, ikke bare som Britannia («Britney» blant de andre), med den fjærprydede hjelmen stikkende muntert opp fra vesken, men også som representant for Westminster-regionen, der hun fremstiller politikere med en hakeslipp-fremkallende dekadense. Hennes Boris trenger ingen introduksjon, hennes Farage er skremmende treffsikker, og hennes versjon av Gove formelig slimer seg over scenen.

Hvordan man knytter seg til stykket vil nok preges av hvilken del av Storbritannia man kommer fra. Da jeg selv vokste opp bare noen få mil fra Merthyr, kjente jeg igjen alt ved Cymru. Den fantastiske Christian Patterson tok meg rett tilbake til de walisiske dalene og fanget perfekt talemåtene og tankene i Wales – spesielt gjennom rollen som en 13 år gammel gutt som frykter fremtiden og blir opprørt når de andre regionene begynner å krangle. Det er en herlig festscene der regionene gjør narr av hverandre og henfaller til stereotyper, komplett med sekkepiper, Riverdance og en ellevill Shirley Bassey-parodi fra Cymru!

Kvelden utvikler seg til diskusjoner og temaer vi hørte gjennom hele valgkampen og nå i etterkant – innvandring, finansiering, frykt for det fremmede, og en følelse av urettferdighet rundt trygdeytelser til innvandrere, side om side med skammen over den utilslørte rasismen valget har eksponert. Med en spilletid på 75 minutter føles stykket kanskje litt i korteste laget, og ved å representere alle sider av saken vil det neppe endre noens mening om resultatet – noe det rettferdigvis heller ikke forsøker på. Dette er et reflekterende stykke som ber oss i publikum om bare å lytte. Likevel, når vi hører Farage snakke om å «vinne uten at et eneste skudd ble løsnet», bare åtte dager etter drapet på Jo Cox, kunne produksjonen gjerne vært enda skarpere og sintere.

Dette legger imidlertid ingen demper på en svært underholdende forestilling som, for å være helt ærlig, var mye bedre enn forventet – i hovedsak takket være det eminente ensemblet og regien. Noe av det fineste med kvelden var å se oss selv, publikum, britene, fortsatt le av oss selv og sette pris på ironien i politikernes løgner kontra livene folk faktisk lever. Det ga meg en merkelig følelse av patriotisme. De store Brexit-skuespillene har vi ennå til gode, ettersom vi ikke kjenner fremtiden vår ennå, men med undertittelen i bakhodet er dette «pågående arbeidet» en utmerket samtalestarter. Ikke gå glipp av det når det spilles i din region.

BESTILL BILLETTER TIL MY COUNTRY PÅ TURNÉ