ANMELDELSE: The Taste Of The Town, Rose Theatre Kingston ✭✭✭✭

Mark Ludmon anmelder Nick Dears nye skuespill The Taste of the Town, oppfølgeren til The Art of Success, som spilles sammen under tittelen Hogarth's Progress på Rose Theatre i Kingston.

Ian Hallard og Keith Allen i The Taste Of The Town. Foto: Manuel Harlan Hogarth's Progress: The Taste of the Town Rose Theatre, Kingston

Fire stjerner

Bestill billetter nå

I Nick Dears stykke The Art of Success fra 1986 utforsket han kunstnerens rolle i samfunnet gjennom maleren og grafikeren William Hogarth, i en bredbent komisk og nesten farsepreget historie full av energi og hendelser. I oppfølgeren, The Taste of the Town, møter vi igjen Hogarth i hans livs høst – mer ettertenksom og mindre energisk, men like lidenskapelig opptatt av sitt håndverk. Selv om det nye stykket kan sees uavhengig av det første, har det fått sin verdenspremiere som en ledsager til en nyoppsetning av det tidligere stykket. Det utdyper mange av de samme temaene samtidig som det utforsker nye, alt skrevet i den samme folkelige og ofte anakronistiske stilen.

Sylvestra Le Touzel og Keith Allen i The Taste Of The Town. Foto: Manuel Harlan

Til tross for de tematiske ekkoene er det få av de samme karakterene som har overlevd. Der Dear opprinnelig presenterte oss for en overstadig Hogarth i begynnelsen av 30-årene rundt 1730, har det nå gått mer enn tre tiår. Han har nå slått seg til ro i sin standsmessige landbolig i Chiswick sammen med sin hengivne kone Jane og hennes gretne mor. Til tross for suksessen med kobberstikk som A Rake's Progress og Marriage A-la-Mode, tørster han etter anerkjennelse for sine ferdigheter som oljemaler. Han håper på sitt store gjennombrudd med sitt nyeste mesterverk, Sigismunda Mourning Over the Heart of Guiscardo. Hans status som en outsider av lav herkomst, som ble berørt i The Art of Success, plager ham mer nå; kritikerne avfeier ham som en enkel «skiltmaler» og «Hogarth fra Smithfield Market». «Jeg pleide å være begivenhetenes sentrum,» klager han. «Nå er jeg bare en flekk i margen.» Bekymringene for hvilket ettermæle han etterlater seg er blitt enda mer prekære siden han og Jane ikke har barn.

Kjernen i stykket er hans raseri over en sønderlemmende kritikk fra forfatteren Horace Walpole – sønn av hans tidligere allierte i det første stykket, statsminister Robert Walpole. Hogarths ferd fører ham ut på landet til den yngre forfatterens nærliggende gotiske hjem, Strawberry Hill, for å konfrontere ham i hans pyntede hule. Mens The Art of Success drøftet hvem som eier et kunstverk – kunstneren, motivet eller de som kjøper kopier – ser The Taste of the Town også på hvem som kontrollerer et kunstverk: skaperen eller kjøperen.

Ruby Bentall, Emma Cunniffe, Susannah Harker og Sylvestra Le Touzel i The Taste Of The Town. Foto: Manuel Harlan

Sosial mobilitet utforskes gjennom Hogarths vennskap med skuespilleren og dramatikeren David Garrick, som også har steget i gradene fra en lavere middelklassebakgrunn. «Davey» er mer komfortabel med å omgås eliten, og har også vært en pådriver for kunstnerisk endring gjennom sitt arbeid med å introdusere realisme i skuespillerkunsten. Det som driver Hogarth, er et ønske om å etablere en engelsk eller britisk kunstretning på høyde med det man finner i det kontinentale Europa – noe som føles spesielt aktuelt i en tid der britisk identitet settes under lupen etter Brexit.

Sosiale endringer står også sentralt i Janes utvikling gjennom stykket. Kanskje som et svar på kvinnehatet som kom til uttrykk i The Art of Success, ser vi henne tre ut av skyggen til sin eldre ektemann og bort fra de tradisjonelle verdiene til sin dominerende mor, og inn i den proto-feministiske verdenen til de utdannede, intellektuelle kvinnene i Blue Stockings Society.

Jasmine Jones og Mark Umbers i The Taste Of The Town. Foto: Manuel Harlan

I så henseende handler dette andre stykket mer om ekteparet Hogarths fremgang. Susannah Harker imponerer i rollen som Jane på reisen mot større selvstendighet, samtidig som hun fortsatt er dypt forelsket i sin mann. Keith Allen er fremragende som en gretten, eldre Hogarth, fremdeles fylt av flammende lidenskap mens han møter konkurranse fra en yngre generasjon anført av portrettmaleren «Josh» Reynolds. Sylvestra Le Touzel er svært morsom som Janes mor, Lady Thornhill; hun skyter fra hofta med vitser som en blanding av Lady Bracknell og enkegrevinnen fra Downton Abbey, senere balansert av en mer rørende og sober undertone.

Hele rollebesetningen fra den første delen av denne dobbeltforestillingen vender tilbake i The Taste of the Town. Mark Umbers er passende storslått som den sjarmerende og storlåtte Garrick, og Ruby Bentall og Emma Cunniffe er minneverdige som et par «blåstrømper». Ian Hallard gjør en fornøyelig figur som Horace Walpole, en jålete og privilegert estetiker som tydelig har en ekte beundring for kunstneren som har lagt ham for hat.

Ian Hallard og Emma Cunniffe i Taste Of The Town. Foto: Manuel Harlan

Igjen i regi av Anthony Banks, er The Taste of the Town uunngåelig et mer bedagelig og reflektert stykke, preget av vissheten om alderdom og død, men det er like skarpt skrevet og har rikelig med humor. Ved siden av Andrew D. Edwards' scenografi og kostymer, gjør produksjonen god bruk av Douglas O’Connells slående videoprojeksjoner, som fremmaner en landlig idyll i kontrast til de hektiske urbane omgivelsene i The Art of Success. Som et par er de to stykkene en intelligent og svært morsom utforskning av hva det vil si å skape kunst – og de sees aller helst som en dobbeltforestilling på én dag.

Spilles sammen med The Art of Success som en del av Hogarth’s Progress fram til 21. oktober 2018.

Les vår anmeldelse av The Art Of Success

BESTILL BILLETTER TIL THE TASTE OF THE TOWN HER

BESTILL BILLETTER TIL THE ART OF SUCCESS HER