ANMELDELSE: Mother Courage and her Children, Southwark Playhouse ✭✭✭✭

Josie Lawrence i Mor Courage Mor Courage og barna hennes

Southwark Playhouse

7. november 2017

Fire stjerner

Bestill billetter

Et stykke om en krigsherjet verden på randen av total utslettelse står kanskje ikke øverst på listen over lystig eskapisme denne måneden. Men når det kommer til teater av høy kvalitet, har Southwark Playhouse gjort det igjen med denne usminkede og brutale oppsetningen av Brechts store antikrigsstykke. Kvelden starter litt famlende, men det tar virkelig fart når den reisende selgeren Anna Fierling (Josie Lawrence), med kallenavnet Mor Courage, ankommer med vognen sin og de tre barna sine. Mor Courage har fulgt hæren lenge nå, og kjøper og selger det hun kan i en urokkelig besluttsomhet om å profittere på krigens uforutsigbarhet – men ender opp med å miste alt underveis.

David Shelley, Josie Lawrence, Julian Moore Cook og Phoebe Vigor i Mor Courage

Teaterets store sal er forvandlet til noe som minner sterkt om en flyktningleir, med nettinggjerder, presenninger og bart gulv overalt. Publikum ledes den lange veien inn, dirigert av alvorstunge skuespillere i militærutstyr til lyden av eksplosjoner og skuddsalver. Ved ankomst sitter en av skuespillerne midt på scenen og leker med små tinnsoldater mens han etterligner lyden av konflikten rundt seg. Dette antyder kanskje at det vi skal bevitne til syvende og sist er et eneste stort soldatspill, men det gir også gjenklang senere i stykket. En midlertidig fred inntreffer, og noen av karakterene lengter nesten nostalgisk etter at krigen skal vende tilbake. Krigen er det de kjenner, og de har glorifisert den i sine egne hoder og overbevist seg selv om at krig er mer attraktivt – og lønnsomt – enn fred. Som mestringsmekanisme er det kanskje ikke det merkeligste man har sett.

Julian Moore Cook og Phoebe Vigor i Mor Courage.

Men scenografien føles til slutt noe sprikende. Tony Kushners oversettelse, sist sett på National Theatre, refererer til Trettiårskrigen og plasserer handlingen i det 17. århundre, men det visuelle uttrykket hinter til noe langt mer moderne. Courage og de tre barna hennes har på seg klær fra vidt forskjellige epoker og steder, og militæruniformene preges av moderne kamuflasjemønstre. Det er en produksjon som ikke helt klarer å bestemme seg for hvor i historien den vil stå, og den virker litt forvirret av den grunn.

Tematisk er det også tung kost. Brecht skrev opprinnelig Mor Courage i 1941 etter å ha flyktet fra hjemlandet Tyskland, hvor han så fedrelandet bukke under for fascisme og utallige tyskere bli drevet på flukt. Disse temaene, sammen med alle de typiske brechtske grepene som fortellerstemmer og brudd på den fjerde veggen, står sentralt i Kushners manus. Med en spilletid på nesten tre timer, er den også tro mot Brechts forkjærlighet for lange stykker.

Jake Phillips Head i Mor Courage

Skuespillerne er en broket gjeng når det gjelder nivå, men de beste blant dem er fremragende. Blant høydepunktene finner vi Jake Phillips Head som Courages blodtørstige favorittsønn Eilif, Ivy Corbin som den brautende generalen og Ben Fox som hærens jordnære kokk. Laura Checkley mestrer både de komiske og tragiske aspektene ved den prostituerte Yvette med stort talent.

Josie Lawrence i Mor Courage

I tittelrollen som Courage rettferdiggjør Josie Lawrence til de grader sin plass i sentrum av markedsføringen. Som en som opprinnelig skapte seg et navn i komedien, briljerer hun i denne krevende dramatiske rollen, og tar fortjent sin plass på listen over de store skuespillerne som har tolket rollen før henne. Hennes Mor Courage er strålende mangefasettert, evig splittet mellom de kjære barna sine, muligheten for profitt og det å rett og slett overleve – uansett pris. Hun henter ut all humoren i stykket, som forventet, men det er alvoret som imponerer mest. Stemmen hennes har en fantastisk klangbunn med et enormt uttrykksregister, og det gradvise forfallet fra den rappkjeftede selgeren vi først møter til det knuste vraket hun ender som, er subtilt og rystende utført. Hver gang noe forferdelig rammer henne, reiser hun seg besluttsomt opp igjen og fortsetter. Kjernen i rolletolkningen er et menneske hvis desperate behov for selvberging, og behovet for å ligge et skritt foran alle andre, blir hennes eget fall.

Nesten hele ensemblet fungerer også som musikere for Duke Specials upolerte sanger, og det er en kreativ, om enn litt overbrukt, bruk av beatboxing som lydeffekter ved starten av hver akt.

Med sine uhyggelige ekko av dagens nyhetsbilde er Mor Courage og barna hennes en tankevekkende opplevelse. Legg til en kraftprestasjon fra Lawrence, og dette blir obligatorisk teater i november.

Spilles til 9. desember 2017

BESTILL BILLETTER TIL MOR COURAGE OG BARNA HENNES