ANMELDELSE: Bat Out Of Hell, London Coliseum ✭✭✭✭✭

Andrew Polec som Strat og Christina Bennington som Raven i Bat Out Of Hell. Foto: Specular Bat Out Of Hell

London Coliseum

22. juni 2017

5 Stjerner

Bestill nå – Bat Out Of Hell vender tilbake til Dominion Theatre i 2018

Du vet hva de sier: det er bare rock 'n' roll. Men jeg liker det.

Da jeg var barn og vokste opp i Berkshire, hendte det med jevne mellomrom at noen naboer i vår lille, idylliske blindvei fikk besøk av en stor, sort bil med sjåfør; ut av kjøretøyet steg en mann i en lang, sort frakk som beveget seg opp stien til inngangsdøren deres, ringte på, ventet på å bli sluppet inn, og så – som vi senere fikk vite av barna i huset som pleide å leke med resten av vår «gjeng» – ble han værende for te sammen med moren og faren, pratet og lo, ga dem gaver og viste interesse for dem alle. Han var en gammel venn av familien, ble vi fortalt. Til tross for at livene deres hadde tatt svært ulike retninger, hadde de alltid holdt kontakten. Mens han var inne, pleide noen av oss å inspisere kjøretøyet og granske sjåføren; mannen bak rattet forble distansert og upåvirket av vår nysgjerrighet. Og så kom den store gjesten i den mørke frakken ut igjen, satte seg inn i det praktfulle kjøretøyet og kjørte av sted. Og det var det, helt til neste gang. Først mye senere skulle vi få vite navnet på dette merkelige synet: det var Meat Loaf.

Giovanni Spano (Ledoux), Andrew Polec (Strat), Dom Hartley-Harris (Jagwire) og ensemblet i Bat Out Of Hell The Musical. Foto: Specular

For meg har denne historien blitt representativ for hva rock 'n' roll egentlig handler om. Denne sjangeren innen populærmusikk er en manifestasjon av det ekstraordinære bragt inn i hverdagslivet; et besøk av en bemerkelsesverdig ånd i livene til oss dødelige. Det er et fenomen som – i bunn og grunn – kun eksisterer i de flyktige effektene av lyd kjent som musikk og tekst. Det er en kraftfull magi som vi lengter etter å finne, gjenkjenne og berøre i den materielle verden, hvilket er grunnen til at vi skaffer oss maskinene som skaper musikk i livene våre, og betaler svimlende summer for å stå i fjerne hjørner av enorme stadioner for å få et glimt – utrolig langt unna og knøttlite – av utøverne bak disse hemmelighetene. Eller, hvis flaksen virkelig er på vår side, får vi se en dramatisering av det på scenen i et stort, glamorøst teater. Og det, kjære venner, er akkurat det som tilbys her.

Sharon Sexton som Sloane og Rob Fowler som Falco i Bat Out Of Hell the Musical. Foto: Specular

Teknisk sett er dette «eventet», denne «happeningen», en sceneforestilling av en musikal basert på et rockealbum som gjorde Meat Loaf til stjerne. Det balanserer mellom å være et stjerneprosjekt og et konseptverk, og selv om Meat Loaf er her som medprodusent, handler det egentlig om låtskriveren – og for en låtskriver – Jim Steinman, mannen bak over 900 millioner solgte plater… og tallet stiger. Det er selvfølgelig ikke derfor folk vil strømme til dette spektaklet. De kommer på grunn av de legendariske personlighetene som har gitt, og fortsetter å gi, disse sangene liv og som har preget dem – uutslettelig – med sine karakterer. Joda, en god sang kan synges av hvem som helst. Men utøveren må være like god som melodien og, på mange måter, enda bedre. Disse sangene – popsanger – må kle personligheten til både sangeren og lytteren, ikke omvendt. De er tilbehør til individet. De tas i bruk, eller kastes bort, som enhver annen mote. Når de er «á la mode», er de elsket og forgudet; når tidsånden skifter, kan de glemmes på et øyeblikk. Til syvende og sist er det graden av popularitet som definerer dem, og ingen andre kriterier.

Andrew Polec som Strat og Christina Bennington som Raven i Bat Out Of Hell the musical. Foto: Specular

Dette gjør sjangeren ganske annerledes fra alt det musikaler har blitt i løpet av de siste fire-fem tiårene. Som en illustrasjon: hvem ville vel gå til dette showet med de samme forventningene som man møtte de virkelige musikalene som ble lansert i samme år (1977), slik som «The Act», «Annie», «I Love My Wife», og her i Storbritannia, «Privates on Parade» osv.? Hvem ville være så tverr at man forvekslet et popprodukt fra The Sex Pistols' tidsalder med konvensjonene i høytutviklet musikkteater fra Dronningens sølvjubileum? Joda, dette var også året for scenemusikaler basert på katalogene til The Beatles og Elvis Presley, og senere har vi sett fremveksten av supergruppen ABBA i deres egen braksuksess, «Mamma Mia!». Men det er ikke dette som er poenget. «The Point!» (et annet Broadway-show fra samme sesong) var et show som var både konseptalbum og scenshow, mye i samme gate som andre store kombinasjoner fra perioden («Jesus Christ Superstar», «Evita», osv.). Kunne noen den gang forestilt seg et slikt liv for «Bat Out Of Hell»?

Andrew Polec som Strat i Bat Out Of Hell the Musical. Hvis de gjorde det, kan man bare håpe og tro at de ville vært fornøyde med det vi har her: en praktfull fargesprakende makron av regissør Jay Scheib, med musikkledelse og tilleggsarrangementer av Michael Reed som slår knockout på det meste. Steve Sidwells orkestreringer, Jon Bausors enorme scenografi (som tyter ut av Coliseums imponerende proscenieåpning og får den til å virke utilstrekkelig liten) og de glitrende kostymene han har skapt sammen med Meentje Nielsen. Det er rikelig med smarte videodesign av Finn Ross (som på fantastisk vis mangfoldiggjør planene og rommene der handlingen utspiller seg), og frodig, gnistrende lysdesign av Patrick Woodroffe, kombinert med lyddesign fra Gareth Owen som enten knuser trommehinnene dine eller fremstår som en lett hverdagssamtale. Det er også noen spennende slåsskamper koreografert av RC-Annie. Det sammenligningsvis svakeste leddet i forestillingen er Emma Portners koreografi, som rett og slett ikke har samme spennvidde, detaljrikdom og innlevelse i musikken. Bortsett fra det er dette en pakke av svært, svært høy klasse.

Danielle Steers som Zahara og ensemblet i Bat Out Of Hell. Foto: Specular

Skuespillerne er klokt utvalgt for sine utrolig sterke, klare og utsøkt kontrollerte stemmer. Disse sangene, som skal leveres kveld etter kveld, er ekstremt krevende, og det er mange av dem. Albumet har blitt supplert med en rekke låter, noen visstnok skrevet spesielt for showet, andre hentet fra Steinmans arkiver. Uansett kilde, og uavhengig av den dynamiske skalaen og den teatralske presentasjonen de krever, er sangerne alltid mer enn modne for oppgaven. De stjernepregede, ulykkelige elskende i hjertet av denne enkle, futuristiske «Sin City»-aktige historien er opprøreren Strat, med sin heroiske tenor (oppkalt etter gjett hvilket musikkinstrument?), spilt av Andrew Polec (som ser veldig, veldig bra ut uten skjorte og i svært tettsittende bukser), og den bortskjemte riking-datteren Raven som finner kjærligheten med en mann av enklere kår, spilt av Christina Bennington. Ravens far, den autokratiske herskeren i den dystopiske metropolen vi befinner oss i, Falco (Rob Fowler), er den baryton-syngende skurken – også han med en imponerende veltrent fysikk, og en tendens til å plutselig rive av seg buksene for å blottstille sølvfargede poserings-truser som muligens antyder en helt annen karrierevei. Hans kone, den honning- og bacardi-stemte Sloane, spilles av ingen ringere enn Sharon Sexton. Denne kvartetten bærer de fleste av musikknumrene med en feilfri blanding av operaprojeksjon og sexy intimitet som vil bli sittende lenge og kjærlig i minnet.

Andrew Polec som Strat i Bat Out Of Hell the musical

Det er mange andre roller i ensemblet: en snev av tragedie leveres overbevisende av Aran Macraes Tink, mens Danielle Steers treffer der det merkes med sin mektige og bevisstgjørende Zahara – tjenerinnen som hjelper overklassen med å få orden på sakene sine. Ja, manuset spiller på stereotyper. Nei, det gjør mer enn det. Det løfter dem opp til å bli gjenstand for beundring. Det samme må sies om tekstene. Steinman kvier seg ikke for det pompøse og banale; samtidig kan han skape utsøkt poesi ut av de mest hverdagslige situasjoner. Uansett hva han gjør, når han ut til publikum, og de elsker det.

Så hvis du elsker rock 'n' roll, vil du elske dette.

Bat Out Of Hell åpner på Dominion Theatre i 2018

BESTILL BILLETTER TIL BAT OUT OF HELL NÅ