ANMELDELSE: Death of England – Closing Time, National Theatre ✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder Death of England - Closing Time, som nå spilles på Dorfman Theatre ved National Theatre.

Sharon Duncan Brewster og Hayley Squires. Foto: Feruza Afewerki Death of England- Closing Time.

The Dorfman, National Theatre.

23. september 2023

4 stjerner

Bestill billetter Merk: Siden anmeldelsen ble skrevet, har Jo Martin vært fraværende. Rollen som Denise spilles nå av Sharon Duncan-Brewster.

Det å gå inn i teatersalen og se det slående, røde sankthanskorset tar Clint Dyers og Roy Williams mesterlige «tilstanden i nasjonen»-føljetong tilbake til starten, i denne samme salen, tre år før pandemien rammet. Vi har hørt fra Michael Fletcher etter farens død – en svoren Leyton Orient-tilhenger og rasist av den gamle skolen – og fra Delroy, Michaels venn som er gift med søsteren Carly. På slutten av Death of England: Face To Face overbeviste guttene Carly og Delroys mor, Denise, om å åpne en blomsterbutikk og en vestindisk takeaway-restaurant sammen med dem. Nå får vi endelig høre deres versjon av historien, men ikke alt går på skinner; handlingen begynner den dagen virksomheten må stenge og en fremmed kommer for å hente nøklene.

Sharon Duncan Brewster. Foto: Feruza Afewerki

Akkurat som i den første delen skaper scenografien en fantastisk dynamikk med publikum, og skuespillerne utnytter rommet og atmosfæren til det fulle. Skuespillet er av eksepsjonell kvalitet. Hayley Squires er enestående som Carly – hun er gatekul og hodestups forelsket i Delroy, tross sine egne feil og det stempelet av rasisme som faren har etterlatt i henne, uansett hvor hardt hun prøver å motarbeide det. Hun kanaliserer Delroy på en ypperlig måte og understreker marerittene han har etter å ha mistet faren sin i ung alder. Gjennom parodier på forholdet sitt viser hun også hvor farget hennes egne meninger er av et hvitt kvinneperspektiv. Det er en minneverdig scene der hun spiller alle familiemedlemmene sine – faren, moren og Michael – rundt middagsbordet mens de diskuterer om de skal invitere Delroy, Michaels nye bestevenn, hjem på te. Manuset er i en viss grad rettet mot Carly, og Jo Martin i rollen som Denise må av og til jobbe hardere for å få fokuset over på seg. Dette er imidlertid bevisst, da det illustrerer hvordan kvinner som Denise ofte ikke blir lyttet til, og Martin skaper en lavmælt verdighet tross sin indre harme. Når Carlys berusede tirade om «fem ting om svarte menn» fra et utdrikningslag går viralt, fører det til at kundene svikter og butikken må stenge. Stereotypene blir utfordret, og publikum kjente igjen karakterene og dialogen som ekte. Faktisk er samspillet med publikum et høydepunkt; Martin spurte til og med, da en telefon ringte i salen: «Tenker noen å ta den?»

Hayley Squires. Foto: Feruza Afewerki

Metaforen om den stengte butikken fungerer perfekt som et bilde på et splittet og ødelagt Storbritannia, det samme gjør kvinnenes bekreftelse på at de støtter hverandre. Selv om jeg til tider følte at det kunne vært mer temperatur mellom dem, er det et vakkert vitnesbyrd om, som John Lennon sa, at kvinner bærer halve himmelen. Etter å ha blitt sviktet av mennene sine og klassesystemet, står de samlet når en ukjent mann dukker opp for å rive med seg den suksessen de måtte ha oppnådd. Dette fullfører kvartetten av stykker på en glimrende måte – strålende regissert, skrevet og fremført med tyngde.

Spilles frem til 11. november 2023