ANMELDELSE: Judith, Mercury Theatre Colchester ✭✭

Judith: A Parting from the Body.

Mercury Theatre Studio

29. september 2017

2 stjerner

Hun er den legendariske jødiske Judith som, natten før et slag, infiltrerer fiendens leir for å drepe den assyriske generalen Holofernes. Det er et øyeblikk som har blitt fanget kunstnerisk mange ganger, ikke minst i et fantastisk maleri av Caravaggio. Selv om Howard Barkers manus tidvis bugner av en poetisk hardhet og skjønnhet, gir Caravaggio mer spenning og drama i det ene maleriet enn Barker klarer i dette korte stykket.

Denne samproduksjonen av REND Productions og Lighthouse, Poole, avsluttet sin nasjonale turné på Mercury. Scenografien er enkel og svært effektiv, og forestiller innsiden av generalens telt; tre dødsmasker dominerer i midten, med et sverd hengende over seg. Det er ingen tvil om skuespillernes og regissørens dedikasjon til teksten. Liam Smith leverer replikkene godt, men siden Holofernes ikke er den tyrannen man forventer – han er nærmest likegyldig til drap på tusenvis av mennesker – blir forestillingen dempet følelsesmessig, bortsett fra i ett øyeblikk hvor han gråter og avslører behovet for å bli elsket. Som Judith er Catherine Cusak begrenset av en kjole som er altfor lang, hun tråkker på den og den virker hemmende; kanskje symboliserer det hennes forhold til patriarkatet, men det er litt distraherende. Hun fanger imidlertid blodtørsten veldig godt etter å ha drept Holofernes. Best av alle er Kristin Hutchinsons freidige tjener, som ofte glemmer sin plass og sørger for tiltrengt latter og en kobling til publikum. Gjennom det hele forblir maktspillet en mer cerebral enn emosjonell opplevelse.

Problemet er at Barkers manus er for tynt og føles underutviklet, og debattene om død og kjærlighet er interessante, men ikke engasjerende. Skuespillerne får lite å jobbe med og utvikle, og etter femti minutter var publikum usikre på slutten – det føltes rett og slett som om det hadde vært svært lite fremdrift. Stykkets relevans kommer når vi ser makt og drap overføres til Judith, som nå er undertrykkeren, men stykket slutter før dette i det hele tatt tar av. Opprinnelig ble dette presentert som en del av en forestilling med to stykker; kanskje kunne temaene kommet tydeligere frem om det ble sett sammen med sitt motstykke.