ANMELDELSE: Alan Bennetts Keeping On Keeping On, utgitt av Faber and Faber ✭✭✭✭

Keeping On Keeping On.

Alan Bennett

Faber and Faber.

4 stjerner

Bestill et eksemplar fra Amazon.co.uk «Hvis jeg hadde stukket ned Judi Dench med en møkkagreip, ville jeg fremdeles blitt ansett som en god og snill bamse», sier Alan Bennett om sin status som nasjonalskatt. Som alle som har fulgt og slukt hans tekster, skuespill og dagbøker gjennom karrieren vet, har Bennett en skarpere egg enn det ufarlige kosedyret man kan få inntrykk av.  Dette er det tredje bindet av dagbøkene hans, som dekker årene 2005–15. Hans syrlige observasjoner gir et treffsikkert øyeblikksbilde av Storbritannia under Blair, Brown og deretter de konservative, i tillegg til lokale saker og selvfølgelig arbeidet hans som dramatiker. Inkludert i denne utgaven er dagboknotatene fra filmatiseringen av The History Boys og The Lady in the Van, samt utviklingen av stykkene hans ved National Theatre: The Habit of Art, Hymn og Cocktail Sticks og People. Det føles som om innleggene er valgt nesten tilfeldig; hans bitende vidd rettes mot et enormt spekter av temaer, og han kommer leseren i forkjøpet i innledningen ved å innrømme at det nok er altfor mange kirkebesøk. Det er det, men gleden (og av og til fortvilelsen) over arkitekturen han ser sammen med ektemannen Rupert, er både fornøyelig og kunnskapsrik.  Man forstår at slike besøk, og turer til National Trust-eiendommer, la grunnlaget for People. Det er rystende hvor mange nyhetshendelser fra denne perioden jeg hadde glemt, i det konstante bombardementet av nyheter vi nå utsettes for daglig. Hans forsvar for bibliotekene, sinnet over salget av statlige eiendommer og verdier (han beskriver Jeremy Hunt som en eiendomsmegler som viser kjøpere rundt i et objekt), samt hans avsky for Thatcher og Blair, gir alle innsikt i vårt samfunn i endring. Joda, han vil nok bli angrepet for å være venstrevridd, men for en som meg gir han mye mening. Skal man finne en feil ved dagbøkene, må det være at innleggene mangler en rød tråd. Hvis du leter etter en bok som forklarer dramatikerens faglige progresjon, er ikke dette boken for deg.  Han nevner tilfeldigvis et stykke han jobber med, eller en hendelse i et prøverom, men han dveler aldri ved selve prosessen; neste innlegg handler om noe helt annet, og plutselig har stykket hatt premiere uten at vi har fått dyptgående innsikt. Men boken oser av anekdoter fra teaterverdenen som strekker seg helt tilbake til årene med Beyond the Fringe, og den avdekker fremdeles vakre skildringer og minner om familien hans. Ofte er de korteste og mest spissformulerte innleggene de beste: «26. mai. I dag ville veien til Damaskus blitt kalt en bratt læringskurve.» «1. mai. Utsagt dialog: Vi sitter i bilen idet en pen jente krysser veien for sakte. Hadde jeg vært modig (eller gal), ville jeg rullet ned vinduet og sagt: 'Hør her, vi er skeive. Store pupper betyr ingenting for oss.'» Med tilleggene av introduksjonene til skuespillene, som du kanskje allerede har hvis du har kjøpt manusene, er det flott å ha så mye av hans forfatterskap samlet på ett sted.  Det er også to tidligere upubliserte manuskripter her, Denmark Hill og den opprinnelige inspirasjonen til Talking Heads-stykket Hand of God, noe som gjør dette til en svært verdifull utgave. Det finnes et etterord skrevet samme dag som resultatet av EU-avstemningen kom, og jeg håper inderlig jeg får lese det fjerde bindet av dagbøkene som dekker hans reaksjoner på Brexit, Trump og de fremtidige verkene han måtte glede oss med.

BESTILL ET EKSEMPLAR AV ALAN BENNETTS KEEPING ON KEEPING ON