ANMELDELSE: Much Ado About Nothing, Mercury Theatre Colchester ✭✭

Much Ado About Nothing

Mercury Theatre, Colchester

05.10.16

2 stjerner

Bestill billetter

The Only Way is Shakespeare? Satt til dagens Essex i en garnisonsby (med lite subtile hint om at vi befinner oss i Colchester), klarer denne oppsetningen å bomme på nesten alle plan. «TOWIE»-tilnærmingen introduserer noen smakløse ideer, og Pia Furtados feilslåtte konsept må slutte å dvele ved sin egen antatte kløkt og heller fokusere på å fortelle historien. Det hele starter med at åpningssangen synges i midtgangene bak de første radene, som dermed ikke kan se sangerne, og det dras ut altfor lenge. Denne utbroderingen av ideer senker tempoet og forlenger spilletiden; for eksempel ødelegger en desperat langdryg festscene komikken med pinlig overspill og kamp om oppmerksomheten, og hvorfor nøye seg med én vits under beltestedet når man kan dundre på med ti? (Når skuespillerne har det morsommere enn publikum, har vi et problem.) Med en spilletid på nesten tre timer trenger forestillingen et raskere driv. Selv om jeg applauderer innovasjon, kaster ikke denne tolkningen nytt lys over teksten, og bak fasaden er dette en nokså middelmådig gjengivelse av stykket.

Det er derfor et lettelsens sukk at Beatrice og Benedick, som stykket er helt avhengig av, er gode. Jason Langley er en herlig, ujålete Benedick; han kunne kanskje vist litt mer av bravadoen sin i starten, men han er nøyaktig den typen «Essex boy» som fyller den lokale Wetherspoons-puben på en lørdagskveld – svært sjarmerende når han innrømmer sin kjærlighet til Beatrice. Danielle Fletts Essex-aksent minnet meg om Catherine Tates forsøk på rollen for noen år siden, men når hun først blir varm i trøya, er hennes Beatrice både slagferdig og overbevisende, og kjemien fungerer spesielt godt i andre akt. Robert Fitch er en utmerket Don Pedro, myndig når det trengs, en god venn når det kreves, og med fine hint av sin egen ensomhet. Som Margaret er Kirsty J. Curtis energisk og morsom, og det er fint å se karakteren hennes få plass til å sørge over Hero.

Resten av ensemblet er like dedikerte, men undergraves av konseptet. Polly Lister som Don John skjærer gjennom fjasvaset og portretterer karakterens ondskap godt med sin utmerkede diksjon. Men det å fremstille skurken som en kvinnelig soldat, sammen med Conrade som også er kvinne, bygger opp under stereotypien om at kvinnelige soldater er «bitches» – her burde det vært en sterk kvinnelig motvekt for balansens skyld. Å gjøre Dogberry til en tidligere soldat med PTSD er et modig og fascinerende konsept, men det suger komikken ut av rollen, til tross for Karl Haynes sterke prestasjon. Resten av vaktene spilles av amatører fra lokalmiljøet, og de klarer seg godt, spesielt siden flere av de profesjonelle skuespillerne snublet i replikkene på premierekvelden. Det er trist å si det, men skuespillet føles tidvis ujevnt i ensemblet.

Ting hjelpes heller ikke av Camilla Clarkes triste scenografi, som sperrer forestillingen inne i en brakkeleir i første del og aldri slipper stykket løs som en beryktet lekeplass. Det blir ikke bedre i andre akt når handlingen forlater brakkene; scenografien ligner absolutt ikke på det Colchester jeg kjenner. Det eneste gjenkjennelige er SOS-bussen som tilbyr hvile for fulle folk i sentrum i helgene – det er ingen spor av de romerske murene eller de historiske kirkene som kunne ha huset Hero etter at hun ble dumpet. For meg er «Much Ado» en romantisk komedie, noe programmet også poengterer. Likevel er denne oppsetningen ingen av delene – stykket er ikke en mørk komedie, og mye av gleden er fjernet fra teksten. Ironisk nok, siden humoren faller flatt, fungerer stykkets dystre sider langt bedre. Det smerter meg å si det, men etter min mening er dette en av de svakeste forestillingene på Mercury i nyere tid. Jeg understreker at dette er min mening, da andre kritikere og publikummere elsket det, og denne versjonen var nok alltid ment å splitte folk. Den har i hvert fall fått praten i gang, noe som kan være grunn nok til å se den og trekke dine egne konklusjoner!

Spilles til 15. oktober 2016

BESTILL BILLETTER TIL MUCH ADO ABOUT NOTHING