ANMELDELSE: Oslo, Nationaltheatret ✭✭✭✭✭

Ensemblet i Oslo. Foto: Brinkhoff Mögenburg Oslo

Lyttelton, National Theatre

16. september 2017

Fem stjerner

Bestill billetter

Mens konflikten i Midtøsten fortsetter over tilsynelatende uforenlige ulikheter, bringer den Tony-vinnende Broadway-suksessen Oslo et betimelig budskap om håp til London i en mesterlig produksjon. Det er gjenfortellingen av den sanne historien om hvordan et norsk ektepar – UD-diplomaten Mona Juul og hennes mann, sosiologen Terje Rød-Larsen – bidro til å megle i de hemmelige fredssamtalene mellom PLO og Israel i 1992.

Lydia Leonard (Mona Juul) og Toby Stephens (Terje Rød-Larsen)

Dette tunge temaet, fullt av labyrintiske kompleksiteter, er klart og tydelig destillert i JT Rogers’ dramatisering av hendelsene, som forvandler diplomati og forhandlingsprosesser til et fengslende drama. Nøkkelen til samtalenes suksess var Rød-Larsens svært personlige tilnærming, som var «forankret i det personlige, ikke det organisatoriske», slik Terje påpeker tidlig. På samme måte setter stykket den menneskelige faktoren i høysetet og viser hvordan forhandlernes unike personligheter og bakgrunner bidro til prosessen.

Peter Polycarpou (Qurie), Thomas Arnold (Pundack), Nabil Elouahabi (Asfour), Paul Herzberg (Hirschfeld).

Som den palestinske finansministeren Ahmed Qurie utstråler Peter Polycarpou en onkel-aktig sjarm som skjuler en sylskarp hjerne og et knapt undertrykt raseri over Israels behandling av hans folk. På den andre siden, som generaldirektør i det israelske utenriksdepartementet, fremstår Philip Ardittis Uri Savir som en formidabel skikkelse med en herlig sans for humor og forkjærlighet for det teatralske. De er en del av et lytefritt ensemble som inkluderer Jacob Krichefski som Yossi Beilin, den modige israelske viseutenriksministeren som satte i gang de hemmelige samtalene, Nabil Elouahabi som den kompromissløse PLO-tjenestemannen Hassan Asfour, og Paul Herzberg og Thomas Arnold som de to israelske professorene som trådte til for å få fredssamtalene i gang. Stykket understreker at til tross for at de er rake motsetninger politisk, religiøst og territorielt, så finnes det felles grunn i mennenes hengivenhet til familien, deres frustrasjon over den endeløse sirkelen av vold og død, samt deres felles kjærlighet for Johnnie Walker-whisky og norske vafler.

Ensemblet i Oslo

Stykket utforsker også hva som motiverer folk som Juul og Rød-Larsen, borgere av et land med i overkant av fem millioner innbyggere, til å risikere karriere og rykte for å lede to krigførende nasjoner mot fred. Lydia Leonard og Toby Stephens er begge utmerkede, og hjelper oss subtilt med å forstå deres dype overbevisning om at de, selv som bare to enkeltpersoner, kan gjøre noe for å «forandre verden». Som med de andre karakterene ser vi hvordan deres unike personligheter var avgjørende bak kulissene, der Monas rolige kontroll komplementerte Terjes dristigere og tøffere tilnærming.

Peter Polycarpou (Ahmed Qurie) og Philip Arditti (Uri Savir).

Ved å utnytte hele Lyttelton-scenen på en kløktig måte, utspiller Oslo seg på en sparsommelig scenografi av Michael Yeargan. Her er det lite annet enn noen hverdagslige konferansemøbler mot et blankt lerret, som brukes effektivt av lysdesigner Donald Holder med projeksjoner fra 59 Productions. Under regissør Bartlett Shers ledelse suser spilletiden på tre timer, inkludert pause, av gårde med knapt et dødt punkt. Det er en berg-og-dal-bane der øyeblikk med stor humor plutselig slår over i høy spenning, ispedd dypt bevegende påminnelser om de grusomhetene og den sorgen som lå bak samtalene. Selv om fred i regionen føles langt unna, minner stykket oss om de små skrittene som ble tatt med Oslo-avtalen, og gir håp om at selv når ulikhetene virker uoverstigelige, kan man finne enighet hvis nok mennesker tar den nødvendige risikoen for å oppnå det.

Spilles på National Theatre til 23. september og deretter på Harold Pinter Theatre, London, fra 2. oktober til 30. desember.

BILLETTER TIL OSLO VED HAROLD PINTER THEATRE

Foto: Brinkhoff Mögenburg