ANMELDELSE: Romeo og Julie, Garrick Theatre ✭✭✭✭

Lily James som Julie og Richard Madden som Romeo. Foto: Johan Persson Romeo og Julie Garrick Theatre

8. juli 2016

4 stjerner

Mer info | Bestill billetter

‘Romeo og Julie’, William Shakespeares tragiske fortelling om forbudt kjærlighet, gjenforener Lily James og Richard Madden. Her møter de en langt bittrere skjebne enn i deres Askepott-eventyr fra 2015, i Kenneth Branaghs nest siste produksjon i hans sesong på Garrick.

Gjennomsyret av stil og klasse har Branagh og Rob Ashford plassert denne adaptasjonen i et passende 1950-talls Verona – et land som fortsatt lider under ettervirkningene av krig mens familier strever for å bygge en tryggere fremtid. Servitører serverer espresso til ulastelig antrukne herrer og kvinner i fasjonable polkadott-kjoler. Spredte tilrop av «ciao» og italiensk småprat, kombinert med Christopher Orams høye marmorsøyler og Howard Hudsons lysdesign, skaper en overbevisende ramme: Man kan nesten føle middelhavssolen i nakken og kjenne lukten av kaffe som driver over piazzaen. Følelsen av forestående undergang er imidlertid aldri langt unna, da stykket kun er drapert i nyanser av hvitt, svart og grått; sørgmodige kirkeklokker og sporadiske begravelsesritualer forsterker den kommende tragedien mens vi ser de stjernerammede elskende (spoiler-varsel!) møte sitt skjebnesvangre endelikt.

Derek Jacobi som Mercutio, Richard Madden som Romeo og Jack Colgrave Hirst som Benvolio. Foto: Johan Persson

«Romeo, Romeo, hvorfor er du Romeo» fikk en ny betydning da Richard Madden, grunnet en ankelskade, var fraværende, noe som førte til et merkbart snev av skuffelse i salen. Som Game of Thrones-fan ønsket jeg intet mer enn å se «The King in the North» som en kjærlighetssyk Romeo. Selv om jeg kan forstå skuffelsen når et trekkplaster er indisponert, har vi en tendens til å se på kjendiser som noe mer enn menneskelige, når de i virkeligheten er nettopp det. Noen ganger blir de forkjølet – akkurat som oss andre. Og noen ganger blir de skadet.

Lily James som Julie i Romeo og Julie. Foto: Johan Persson

Tom Hanson, som vanligvis spiller Paris, er en veltalende Romeo med en jordnær gutteaktig kvalitet. Mot ham spiller Lily James (Downton Abbey) en oppriktig Julie. Hun er mer enn bare en svimmel, forelsket tenåring; hun er en gjenkjennelig ung jente som, etter å ha vært uinteressert i romantikk, blir bergtatt av det blotte synet av Romeo. Det mangler noe kjemi mellom James og Hanson – jeg skulle gjerne dratt hjem fylt av sukk og sentimentalitet over de elskendes henførelse, men jeg følte ikke den sterke forbindelsen. Til tross for dette er den berømte balkongscenen leken og klokt regissert, der Julie drikker rett fra en champagneflaske, beruset av bobler og de nye følelsene som er vekket i henne. Scenen er full av de klønete undertonene og flørtende ufullkommenhetene som følger med nye romantiske møter. Kanskje kan den originale tanken om at et ungt par blir så besatt av hverandre etter første møte virke litt usannsynlig i dag, så dette valget føles intelligent og relevant for et moderne publikum. Disse to er ikke overdrevent sentimentale, og de er mer enn bare Innamorati fra Commedia Dell’arte. De er (spesielt James) oppriktige og troverdige versjoner av to unge elskende.

Ansu Kabia som Tybalt og Derek Jacobi som Mercutio. Foto: Johan Persson

Og så er det Sir Derek Jacobi som Mercutio, som er trollbindende og fantastisk veltalende. Hans «Queen Mab»-tale er herlig fantasifull – det shakespearske språket faller ham så naturlig at det kunne vært hans morsmål. Jeg ofret ikke aldersforskjellen mellom Mercutio og hans yngre følgesvenner en tanke, da han lett kunne vært en eldre slektning – kanskje en fandenivoldsk (og til tider litt «camp») onkel. For meg er Jacobi høydepunktet, med sitt bemerkelsesverdige vidd og strøk av sarkasme som er elegant flettet inn i dialogen. Hans Mercutio er nonchalant og møter duellen med Ansu Kabias Tybalt med en leken uskyld, noe som gjør døden hans enda mer gripende – mer enn selve de elskendes død. Derek Jacobi, en mann som kunne gjort alfabetet spennende, eier scenen med sitt rene nærvær og er dypt savnet i andre akt.

Meera Syal som Ammen og Lily James som Julie. Foto: Johan Persson

William Shakespeares allsidige tekster er som modellervoks, klare til å formes i nye retninger. For meg er Branagh og Ashfords versjon herlig stilig og sofistikert. Shakespeare er utfordrende for både skuespiller og publikum med sin dvelende poetiske dialog, og det er øyeblikk der teksten leveres med noe ujevn innlevelse. Dette er imidlertid tilgitt takket være James som en engstelig Julie, livredd for sin skjebne, og viddet til Meera Syals (nesten menopausale) amme. Det er vel verdt pengene for en billett, og jeg ville med glede sett stykket igjen kun for Jacobi og for å besøke det elegante 1950-talls Verona nok en gang, uansett hvor preget av undergang det er.

‘Romeo og Julie’ spilles på Garrick Theatre frem til 13. august 2016.

BESTILL BILLETTER TIL ROMEO OG JULIE NÅ

Ensemblet i Romeo og Julie. Foto: Johan Persson