ANMELDELSE: The Glass Protégé, Park 90 ✭✭

The Glass Protégé

Park 90

17. april 2015

2 stjerner

Ny dramatikk trenger støttespillere. Slik har det alltid vært, og i det 21. århundre u2013 hvor oppmerksomhetsspennet er kort, reality-TV fenger millioner, og det er lite som oppmuntrer folk til u00e5 oppsu00f8ke teateret for u00e5 oppleve nyskrevne stykker u2013 er dette sannere enn noensinne. Det er faktisk preku00e6rt. Den triste sannheten er at nyoppsetninger av klassikere (og dundrende fiaskoer) tiltrekker seg publikum langt enklere enn ny dramatikk gju00f8r.

Ofte pru00f8ver produsenter u00e5 lu00f8se dette ved u00e5 hente inn stjerner, folk de tror vil trekke folk. Andre ganger brukes promobildene som lokkemat. Dette er definitivt tilfelle med The Glass Protu00e9gu00e9, som nu00e5 spilles pu00e5 Park 90. I en god stund nu00e5 har et slu00e5ende bilde av to kjekke menn i en lidenskapelig omfavnelse, i klassisk Hollywood film-noir-stil, vu00e6rt blikkfanget for Giant Cherry Productions' britiske premiere pu00e5 denne omarbeidede versjonen av Dylan Costellos stykke Secret Boulevard fra 2010.

Problemet er at bildet undergraver stykkets iboende drama. Hele fu00f8rste akt av Costellos stykke er viet til u00e5 legge grunnlaget, etablere rammene og antyde konsekvensene av det kju00f8delige forholdet mellom to Hollywood-skuespillere i 1949. u00d8yeblikket der den som blir jaktet pu00e5 kaster seg i armene pu00e5 u2013 og kysser u2013 jegeren, er ment u00e5 vu00e6re klimakset i fu00f8rste akt. Men promobildene, og selve programforsiden, har allerede ru00f8pet det poenget.

Sammendraget i programmet lyder som fu00f8lger: u00abHollywood 1949. En tid da filmen var konge og filmstjernene bare brikker for studiosjefene. En tid da lidenskap ble hyllet, men sex aldri ble nevnt. Su00e5 nu00e5r den unge britiske skuespilleren Patrick Glass innleder en skandalu00f8s homofil affu00e6re med sin beru00f8mte medspiller, fu00e5r han kjenne den fulle tyngden av studioets karriereu00f8deleggende makt. Fu00f8rti u00e5r senere, nu00e5r fortidens sannheter avdekkes, kommer de virkelige konsekvensene av denne u00abuakseptableu00bb romansen for en dag.u00bb

Sammen med promobildet antyder dette sammendraget at stykket skal handle om Glass' utfordringer med studiosjefene pu00e5 grunn av hans legning, og at det vil fu00e5 uventede fu00f8lger flere tiu00e5r senere. Virkeligheten er noe helt annet.

Etter u00e5 ha sett stykket er man faktisk ikke helt sikker pu00e5 hva som er formu00e5let, hvilket poeng forfatteren vil ha frem eller hvilken historie han egentlig u00f8nsker u00e5 fortelle. Vi fu00e5r ingen ny innsikt i livet i Hollywood pu00e5 slutten av fu00f8rti-tallet; ingen dypere forstu00e5else av menneskelige relasjoner eller konsekvensene av maktmisbruk. Dialogen er hverken spisset eller lyrisk nok til u00e5 stu00e5 pu00e5 egne ben; ingenting ved fremfu00f8ringen skaper en fu00f8lelse av u00e5penbaring eller ekthet. Det er ingenting nytt her.

Det skal sies at produksjonen er kompromisslu00f8s i sin skildring av forfu00f8ring mellom menn, men det er uklart om det i seg selv er nok til u00e5 rettferdiggju00f8re et drama. Men kanskje det er poenget? Kanskje stykker som The Glass Protu00e9gu00e9 mu00e5 settes opp, akkurat som utallige merkelige, kjedelige eller verdilu00f8se stykker om heterofil kju00e6rlighet blir satt opp? For hvis de ikke produseres jevnlig, vil de virkelig store verkene aldri bli skrevet.

Nu00e5r det er sagt, er hovedproblemet med denne oppsetningen at regien og selve konseptet er su00e5 svakt at den interessen teksten mu00e5tte ha, drukner helt i en tu00e5ke av uvesentligheter. Regissu00f8r Matthew Gould har fu00e5tt lite ut av stykket, og hans regi gju00f8r lite for u00e5 lu00f8fte frem dets verdi eller potensial. Det hele fremfu00f8res som en du00e5rlig episode av u00abEastenders drar til Hollywoodu00bb. Man kan nesten hu00f8re den dramatiske kjenningsmelodien etter enkelte scener.

Dialogen hjelper heller ikke pu00e5. Gullkorn som u00abHvis du lever i skapet, begynner du etter hvert u00e5 hoste opp mu00f8llkuleru00bb mu00e5 leveres som en seriu00f8s observasjon, ikke som en kjapp replikk fra Blanche i The Golden Girls. Ved klimakset i 1949-handlingen fu00e5r vi denne utvekslingen:

u00abDin drittsekk!

Det er du som knuller dem!u00bb

Ord som u00abbanaltu00bb er ikke dekkende for hvor tungrodd dialogen fu00f8les.

Plottet har su00e5 mange sorte hull at man skulle tro det utspilte seg i en fjern galakse. Den unge, kjekke Oxford-gutten Patrick, tynget av skyldfu00f8lelse over at foreldrene du00f8de i et bombeangrep under krigen en kveld han selv var ute, takker ja til en statistrolle i en Hollywood-storfilm. Da han ankommer, forteller en ondskapsfull og manipulerende Hollywood-mogul at han nu00e5 har fu00e5tt en av hovedrollene, fordi den opprinnelige skuespilleren ble avslu00f8rt i en skandale involverende tre jenter og kokain. Patrick takker ja og mu00f8ter sin medspiller, den voldsomt kjekke matinu00e9idolet Jackson u2013 en rundbrenner og hedonist som liker sex med menn.

Det tar ikke lang tid fu00f8r Jackson flasher penisen sin til Patrick for u00e5 lodde stemningen, men Patrick forholder seg uinteressert. Likevel utvikler det seg et vennskap, og etter en fest u2013 akkompagnert av alkohol og sigaretter u2013 kysser Patrick Jackson, og de har sex. Fire ganger. Su00e5 krangler de litt, og har sex igjen. Begge erklu00e6rer umiddelbart at de har funnet den store kju00e6rligheten.

Deres sjalue og berusede kvinnelige medspiller forråder dem til en sladderjournalist (en slags blanding av Ming den grusomme, Hedda Hopper og Louella Parsons). Journalisten forråder henne tilbake, noe som fu00f8rer til at hun tar sitt eget liv. Deretter presser journalisten mogulen med bilder av bu00e5de Patrick og Jackson u00abin flagrante delictiu00bb. Ja, stemmer det u2013 bilder av dem begge.

Men mogulen gir bare Jackson sparken. Fortvilet legger han og Patrick planer om u00e5 ru00f8mme sammen og leve i lykke. Men nu00e5r Patrick skal fortelle mogulen hva han mener om saken, tilbyr mogulen ham hovedrollen i filmen og lover u00e5 gifte ham bort til en kvinne og sørge for at de har barn innen et u00e5r. Av grunner som aldri blir forklart, glemmer Patrick raskt sin u00f8yeblikkelige, store kju00e6rlighet. Eller gju00f8r han det?

Det finnes enda en ru00f8d tru00e5d i handlingen, satt fu00f8rti u00e5r etter denne triste historien. Den involverer nok et arrangert ekteskap, en eldre versjon av Patrick og den nu00e5 voksne su00f8nnen. Ogsu00e5 dette er kjedelig forutsigbart, selv om det finnes ett u00f8yeblikk av reell interesse u2013 en slags tvist u2013 som i det minste er noe.

Dessverre er skuespillet for det meste like usannsynlig og lite troverdig som narrativet. Endimensjonale klisjeer er dessverre regelen heller enn unntaket.

Unntakene er heldigvis de to hovedrollene. Til tross for alt manuset legger i veien for ham, er Alexander Hulme fascinerende og karismatisk som Jackson. Man fu00e5r et glimt av lidelsen til en plaget skju00f8nnhet fanget i en verden han ikke hu00f8rer hjemme i. Han spiller u00abbrutaltu00bb godt, su00e5 vel som sjarmu00f8r, men det er en skju00f8rhet ved ham u2013 en su00e5rbarhet skjult bak stjernestatusens fasade u2013 som gju00f8r Jackson til den mest komplekse karakteren vi mu00f8ter.

David R. Butler er pu00e5 sitt beste som Patrick i scenene med Hulme, og sammen skildrer de veldig godt intimiteten i et vennskap som gu00e5r over i begju00e6r og deretter kju00e6rlighet. I samspill med andre virker Butler merkelig stiv, noe som kan vu00e6re et bevisst valg for u00e5 understreke hans dragning mot Jackson.

Begge mennene har gode stemmer og virker fortrolige med bu00e5de de sanselige kyssene og den fulle nakenheten. Kveldens mest troverdige scene utspiller seg i tu00e5ken etter deres fu00f8rste hyrdestund.

Hvis 1989-plottet skal beholdes, trenger det en kraftig redigeringsrunde og et tydeligere fokus. Slik det stu00e5r nu00e5, er det bare 1949-handlingen som har noe reell interesse, og det skyldes mer skuespillernes kjemi og ferdigheter enn selve teksten.

u00c9n stor himmelseng dominerer Jean Greys scenografi, noe som bokstavelig og metaforisk plasserer sexakten i sentrum. Dette fu00f8ltes litt overtydelig, selv om Hollywood-skiltet over sengen (komplett med ordet u00ablandu00bb som ble fjernet i 1949 u2013 hvem visste vel det?) fungerte som en smart ramme. Kostymene varierer fra det lekre til det bisarre, men tidskoloriseringen er tydelig i begge tidslinjene.

Dette stykket har allerede blitt satt opp i Chicago med en mottakelse som burde sendt klokere hoder tilbake til skrivebordet. Forhu00e5pentligvis vil denne spilleperioden gju00f8re at forfatteren fu00e5r et klarere bilde av hva som fungerer og hva som mu00e5 tenkes nytt. Det finnes et interessant stykke som svu00f8mmer rundt i det grumsete vannet her. Med utholdenhet kan Costello kanskje finne det.

Park Theatre er en viktig stu00f8ttespiller for ny dramatikk u2013 mu00e5tte de fortsette med det. The Glass Protu00e9gu00e9 spilles fram til 9. mai 2015 pu00e5 Park Theatre u2013 Bestill her