ANMELDELSE: Twelve Angry Men, Garrick Theatre ✭✭✭

12 edsvorne menn 12 edsvorne menn Garrick Theatre 12. november 2013

Reginald Rose visste hvordan han skulle bygge opp et drama. Han skrev skarpe, knappe replikker som fu00f8ltes levende og meningsfulle u2013 replikker som enten drev handlingen og karakterene fremover, var morsomme eller ettertrykkelige (eller begge deler), og som uanstrengt tjente stykket. Hans mest kjente verk er rettmessig 12 edsvorne menn (Twelve Angry Men), som for tiden spilles pu00e5 Garrick Theatre i en oppsetning regissert av Christopher Haydon.

Stykket tar for seg diskusjonene i en jury bestu00e5ende av kun menn i en drapssak. Nu00e5r stykket starter, mener 11 jurymedlemmer at den tiltalte er skyldig; nu00e5r stykket er over, er dommen 'ikke skyldig'. Det hu00f8res ofte ut som om stykket handler om rettferdighetens hellighet, men det gjør det ikke: det handler om vanlige mennesker som gjør uvanlige ting, og om rollen hvermannsen mu00e5 spille i et velfungerende samfunn. Det er en alvorlig og grundig undersu00f8kelse av hvordan fordommer kan u00f8delegge liv.

Pu00e5 mange mu00e5ter er stykket gammeldags, men det er snarere en styrke enn en svakhet. Det kan virkelig lu00f8fte seg nu00e5r skuespillerne er dyktige (og subtile) nok til u00e5 treffe karakterene sine helt presist (ingen er like), og slik representere et mangfoldig tverrsnitt av samfunnet.

I dagens teaterverden er det vanskelig u00e5 forstu00e5 hvorfor stykket ikke spilles uten pause; spenningskurven ville definitivt tu00e5lt det, og spilletiden ville vu00e6rt godt under to timer.

Stykket krever knapt noe som helst av scenografi, men her fu00e5r produksjonen god hjelp av Michael Pavelkas smarte scenedesign (inkludert et roterende jurybord som man aldri ser bevege seg, men som stadig gju00f8r det) og Mark Howlands dyktige lyssetting.

For u00e5 fungere optimalt trenger imidlertid stykket tolv eksepsjonelle skuespillere, der ingen fu00f8ler behov for u00e5 vu00e6re den stu00f8rste stjernen. Hver karakter har sitt u00f8yeblikk i rampelyset, og stykket fungerer best nu00e5r dette fu00e5r skje u2013 nu00e5r dramaet utspiller seg som den symfonien det faktisk er, nu00e5r klimaks og faller tilbake, samler seg igjen og topper seg gang pu00e5 gang nu00e5r ulike jurymedlemmer/instrumenter inntar forgrunnen.

Men det er fem nøkkelpersoner (nr. 3, 4, 8, 9 og 10) som de sentrale partiene avhenger av.

Martin Shaw er en fabelaktig nr. 8, jurymedlemmet som tror pu00e5 'rimelig tvil' og sakte endrer de andres mening. Robert Vaughn er god som den eldre mannen, nr. 9, men han leser mange av replikkene (fra et manuskript som tydelig er gjemt pu00e5 bordet) og blir ofte observert mens han øver på replikker han ennå ikke har sagt. Men nu00e5r han er helt til stede i et u00f8yeblikk han har kontroll pu00e5, er han fengslende.

Jeff Fahey (nr. 3, den su00e5rede faren med et hat mot ungdommen) og Miles Richardson (nr. 10, den rasistiske tufsen) fyller dessverre ikke helt skoene til sine motbydelige karakterer, og viktige dramatiske u00f8yeblikk gu00e5r tapt. Dette handler kanskje mer om regivalg enn skuespillerferdigheter, for begge mennene virker i stand til u00e5 levere varene. Men den virkelige spenningen som hver av disse to jurymedlemmene skal skape, blir aldri helt oppnu00e5dd her.

Denne kvelden spilte Luke Shaw rollen som nr. 4, og han var lite overbevisende pu00e5 alle mu00e5ter: det finnes en underliggende hardhet og en usvikelig overbevisning hos nr. 4 som var helt fravu00e6rende her. Nr. 4 er like fordomsfull som nr. 10, men bare nu00e5r det gjelder sin egen overlegenhet. Dette er en bærebjelke i dramaet, og uten den gu00e5r mye tapt.

Martin Turner (nr. 11, immigranten) og Nick Moran (nr. 7, baseball-entusiasten) er begge helt utmerkede i sine karakteriseringer, selv om begge kunne trengt mer tid pu00e5 aksenter og rytmen i replikkføringen.

Robert Blythe (6), Edward Franklin (5) og Jon Carver (understudy for juryformannen) gju00f8r alle en beundringsverdig innsats; de andre ikke fullt su00e5 mye.

Det er en severdig kveld i teatret, ganske engasjerende, men den nu00e5r aldri helt det spenningsnivu00e5et den burde. Og det virker ikke som det skyldes skuespillerne. Snarere handler det om en litt tam regi som legger mer vekt pu00e5 bevegelse nu00e5r det er dialogen og plotvendingene som er de virkelige gavene.