ANMELDELSE: Nice Work If You Can Get It, Upstairs At The Gatehouse ✭✭✭✭

Julian Eaves anmelder Nice Work If You Can Get It av Joe DiPietro, med musikk av George og Ira Gershwin, presentert av Ovation Productions på Upstairs at the Gatehouse.

Fraser Fraser og Abigail Earnshaw i Nice Work If You Can Get It. Foto: Darren Bell Nice Work If You Can Get It

Upstairs At The Gatehouse

14. desember 2018

4 stjerner

Bestill billetter Juleshowet på dette ledende fringe-teateret i London er alltid årets store høydepunkt, imøtesett med enorme forventninger.  Teaterets eget produksjonsselskap, Ovation, skapt av produsent Katie og regissør John Plews, har som mål å presentere musikalteater av høy kvalitet. Her får man se de beste nye talentene i samspill med erfarne profesjonelle, alt til svært overkommelige priser.  Det er en vinneroppskrift som har resultert i en rekke strålende småskala-oppsetninger av store musikaler, mesterlig utført i det intime lokalet med rundt 200 plasser over den populære gastropuben i North London.

Jessica Elizabeth Nelson som Billie Bendix. Foto: Darren Bell

I år har den initiativrike familien Plews gjort et kupp ved å sikre seg norgespremieren – eller i dette tilfellet den britiske premieren – på Joe DiPietros Tony-vinnende «nye» screwball-komedie. Stykket henter rikelig med inspirasjon fra de herlige og lekne 1920-talls musikalene til Guy Bolton og P. G. Wodehouse: en verden av fargerike karakterer, elleville påfunn og stadig aktuelle stikk, servert med godmodig satire.  Handlingen, som er lett som en fjær, kretser rundt en glamorøs ung mann som planlegger å gifte seg med en overfladisk arving for pengenes skyld, men som stadig føres sammen med en langt mer passende, men kriminelt farlig kvinne med et hjerte av gull.  Rundt dem kretser et galleri av sjangertypiske stereotyper – den dominerende men frigjorte moren, skurker som utgir seg for å være servile tjenere, den inkompetente politimannen, den korrupte politikeren og den moraliserende gledesdreperen. Alt dette toppes med et livlig ensemble som fyller scenen med storslåtte sang- og dansenumre så ofte som mulig.

Jessica Elizabeth Nelson og hennes «Nice Work Boys». Foto: Darren Bell

Og for noen numre!  Musikken (ledet av Charlie Ingles) er satt sammen av både kjente og mer ukjente perler av George og Ira Gershwin, utmerket arrangert av Bill Elliott.  Grant Murphys koreografi (assistert av Amy Perry) glir sømløst sammen med Plews’ kvikke regi. Hold spesielt øye med den fantastiske badesekvensen, der Pollyanna Elstons scenografi når nye høyder av herlig tøys – for ikke å glemme hennes ulastelige sans for detaljer i produksjonens blendende kostymer (ved Nadine Froehlich, med nydelige parykker av Jessica Plews).  Alt er vakkert lyssatt av Sam Waddington, mens Nico Menghini står for lyddesignet, og gjør en kjempejobb med å balansere castets tolv stemmer mot det energiske sekspisbers-bandet på galleriet.

David Pendlebury og Nova Skipp i Nice Work If You Can Get It. Foto: Darren Bell

Det er imidlertid i karakterenes skjebner hjertet i forestillingen ligger.  Alistair So (Jimmy Winter) er et stigende talent som nylig var understudy for Lun Tha i den storslåtte oppsetningen av «The King and I» på Palladium. Han har en praktfull stemme med imponerende topptoner og en varm klang.  Mot ham står Jessica-Elizabeth Nelson (Billie Bendix) som en perfekt kontrast, med en krystallklar stemme som mestrer alt fra de kraftigste shownumre til de mest delikate ballader.  Det er bemerkelsesverdig at kapellmester Chris Poon har sin profesjonelle debut med dette sterke ensemblet. Han henter ut prestasjoner av øverste hylle som lover godt for en lysende karriere (noen vil kanskje huske hans strålende «Sunday in the Park with George» for NYMT for et par somre siden).

Resten av ensemblet består av den herlig grusomme forloveden Eileen Evergreen (Charlotte Scally), David Pendlebury som den elskverdige kjeltringen Cookie McGee, Abigail Earnshaws skiftevis sjenerte og vulgære Jeannie Muldoon, Fraser Frasers klønete Duke Mahoney og Harry Cooper-Millars lettlurte politimann Berry. Stuart Simons spiller den ettergivende familiens overhode Senator Max Evergreen, Grace McInerny glitrer i dobbeltrollen som venninnen Dottie og moren Millicent, mens Nova Skipp er en fryd som gledesdreperen Estonia Dulworth. Ensemblet kompletteres av Adam Crossley og Kirsten Mackie.

Selv om manuset tidvis svinger i tonen og den komiske timingen varierer noe, er forestillingens kjerne alltid på rett sted. Som underholdning i juletiden fungerer dette perfekt som en virkelighetsflukt fra hverdagens utfordringer.  Akkurat som på 1920-tallet har vi i dag et behov for bekymringsløs moro, og dette showet leverer det i overflod.  Dra og se den!

BILLETTER TIL NICE WORK IF YOU CAN GET IT