ANMELDELSE: Oh What A Lovely War!, Richmond Theatre (Turné) ✭✭✭✭

Wendi Peters og ensemblet i Oh What A Lovely War. Foto: Alastair Muir Oh, What A Lovely War

Richmond Theatre, som en del av UK-turné

12. februar 2015

4 stjerner

Det er rypejaktsesong. Et eller annet sted i det skotske høylandet, i frodige og privilegerte omgivelser på en privat eiendom, befinner vi oss midt under første verdenskrig. En gruppe forretningsmenn fra hele verden har samlet seg for en hyggelig sammenkomst. En tysker, en franskmann, en amerikaner, en sveitser og den engelske verten. Den skotske skogvokteren står klar for å sørge for at alle luner blir tilfredsstilt. De er alle våpenhandlere eller bankfolk. Mennesker som tjente penger, enorme summer, på krigens herjinger.

De skryter av varene de sender verden rundt, på finurlig vis smuglet forbi fiendens linjer. De snakker i ærefrykt om de nyeste våpnene, granatene fylt med syre og giftgassene de utvikler og selger. De ler av rikdommen de akkumulerer og vil fortsette å tjene, og uttrykker harme over snakket om fred – de vil at krigen skal fortsette i det uendelige, som en suksessfull West End-musikal. Den sveitsiske bankmannen tviholder på sin nøytralitet. Skotten sørger for at rypene slippes ut for deres jaktglede, men viker ikke for å minne herren sin om at hans egne seks sønner befinner seg ved fronten. Men for skytterne er sønnene hans, akkurat som alle soldater på begge sider, bare det samme som rypene: kanonføde som skal skytes ned for deres personlige gevinst.

Det er en kraftfull og urovekkende scene; brutal i sin ærlighet og sitt nøkterne spill. Det er en av flere sterke og eksepsjonelt fremførte sekvenser i Terry Johnsons nyoppsetning av Oh What A Lovely War, opprinnelig produsert av Theatre Royal Stratford East for å markere 50-årsjubileet for kompaniets originale produksjon.

Oh What A Lovely War er et samarbeidsprosjekt innen musikalsk underholdning; skapt av Joan Littlewoods banebrytende Theatre Workshop, Charles Chilton, Gerry Raffles og medlemmene av det opprinnelige ensemblet. I sin tid må det ha vært både konfronterende og rystende. De banebrytende kvalitetene har falmet noe med tiden, og den nye marken de pløyde for 50 år siden har siden blitt bearbeidet gjentatte ganger i utallige kunstneriske verk som stiller spørsmål ved krigens fornuft, bakgrunn og konsekvenser. Blackadder (Sorte Orm) er bare ett eksempel.

Likevel har verket fortsatt stor relevans, og på minst ett område har det mer slagkraft nå enn noensinne. Det er en kombinasjon av sketsjer, vitser, music hall-viser og dramatiske scener som resulterer i et flammende bål av gripende sannheter og tåkete nostalgi. Flettet sammen med nostalgien, med en form for iboende gjenkjennelse hos publikum, ligger forestillinger om imperiet, nasjonal stolthet og uselvisk selvoppofrelse. Tiden har gjort disse begrepene uadskillelige.

Dette resulterer i tøffe spørsmål til publikum: Ville du meldt deg frivillig til krigstjeneste? Er du pasifist? Hva tenker du om verneplikt? Hvis en ny lov om tvungen verneplikt ble vedtatt, ville noen føyd seg etter den? Hvilke kvalifikasjoner har offiserer i dagens forsvar? Ser moderne ledere på fotsoldater som rene lemen? Er døden ved fronten mer eller mindre tragisk enn døden for å nekte å bære våpen mot et annet menneske, uansett sak? Bryr det moderne samfunnet seg om fedrelandet, og ville det vært noe verdt å kjempe for? Vil det noensinne komme en «krig som gjør slutt på alle kriger»? Er det fortsatt folk som profitterer på våpenproduksjon?

Disse problemstillingene blir stadig mer merkbare utover i forestillingen. Etter hvert som den ene kjente sangen etter den andre presenteres på sjarmerende vis, og publikum blir revet med i allsang, klapping og taktfast tramping – med andre ord «verves» til stemningen – sprer en snikende følelse av ubehag seg som meslinger. Det fremstår som lystig moro, men har en dypt uroligende, men unektelig treffende, underside av naken og instinktiv gru.

Johnsons produksjon boltrer seg i budskapet sitt. Les Brothersons smarte multimedia-scenografi er til uvurderlig hjelp. Bilder fra virkeligheten projiseres på skjermer og setter den dystre realiteten opp mot Pierrot-truppens ablegøyer. Langs øverste del av bakscenen ruller en stor, skjev elektronisk lystavle med knusende fakta og tall over tapte liv og antall sårede – svært nøktern informasjon. Sett i sammenheng med disse bildene og faktaene, representerer truppens krumspring krigspropaganda på sitt mest effektive: en glasur av tapperhet, nasjonal stolthet og lystig humør som dekker over den nådeløse realiteten.

Selve krigen, og politikerne og handelsmennene som tjener på den, enten personlig eller profesjonelt, er de virkelige skurkene her. Med rette. Produksjonen legger vekt på at menneskene som er involvert i selve kampene ikke fremstilles som onde. Det er en smart scene der to britiske kvinner diskuterer utviklingen i krigen, og øyeblikket etter ser vi to tyske kvinner diskutere nøyaktig det samme. Samme krig, ulike sider, samme problemer.

Denne rettferdigheten rundt de personlige kostnadene ved krig understrekes i flere av produksjonens sterkeste øyeblikk. En bemerkelsesverdig scene viser franske soldater som forsøker å nekte å adlyde ordre fordi de vet at de bare er sauer som ledes til slakt. Deres trassige «bæing» er både komisk og dypt tragisk.

En annen scene viser en gruppe irske soldater som havner på feil sted og får ordre om å vende tilbake der de kom fra – vel vitende om at det betyr den sikre død. Stilt overfor frykten for døden ved krigsrett for å nekte en tåpelig ordre, eller en mulig død fra en snikskytter, har de et umulig valg. Det er tankevekkende og sterkt materiale.

Stykket tar også for seg den første julen ved fronten, da britiske tropper for første gang hørte Stille natt sunget over skyttergravene, og en våpenhvile ble erklært for en dag eller to. Der ble det ikke løsnet skudd, og menn fra motstående sider utvekslet gaver og hilsener. Behandlingen av dette evokative historiske øyeblikket er varsom og nesten magisk – midt i en dødelig krigføring ser vi menneskets humanitet. I én kort, vakker scene oppnår denne produksjonen det RSCs nylige to timer lange versjon (The Christmas Truce) ikke klarte.

Men det er ikke bare tungt alvor. Det er flust av latter underveis og noen genuint herlige fremføringer av sang og dans. Lynne Pages koreografi er frisk og livlig, og ensemblet utfører den med presisjon og glede. De musikalske aspektene ved produksjonen er i svært trygge hender hos Mike Dixon og Peter White, og akkompagnementet er muntert og passende.

Det utmerkede ensemblet yter materialet rettferdighet og evner å snu på femøringen fra øyeblikk med strengt alvor til lettere innslag. Alle leverer akkurat det som kreves, og vel så det. Det er et topplag som gjør en førsteklasses jobb.

Det er uunngåelig noen som skiller seg ekstra ut: Marcus Ellard, Wendi Peters, Matthew Malthouse, Christopher Villiers, Emma Crossley, Richard Glaves og Mark Prendergast; alle stråler i ulike øyeblikk av ulike grunner.

Noen av oppfordringene til publikum om å delta, i stil med fordums Music Hall-tradisjoner med lyset på i salen, virker noe forcerte og fungerer ikke helt optimalt. Det tar brodden litt av de ellers polerte og gjennomarbeidede scenene. Oppvarmingsrutinen før selve forestillingen er direkte motvirksom. Selv om dette er irriterende, undergraver det ikke i alvorlig grad gleden eller poenget med produksjonen.

Oh What A Lovely War er fortsatt et bemerkelsesverdig stykke teater. Overraskende nok har verken tidens tann eller verdens endringer tatt fra det dets relevans eller slagkraft. Et strålende ensemble og en flott produksjon sørger for en svært givende teateropplevelse, full av både moro og ettertanke.

TURNÉLISTE FOR OH WHAT A LOVELY WAR 2015

Richmond Theatre

10. – 14. februar 2015

The Green, Richmond, Surrey TW9 1QJ

BESTILL BILLETTER NÅ Malvern Theatres

16. – 21. februar 2015

Grange Rd, Malvern, Worcestershire WR14 3HB

BESTILL BILLETTER NÅ Opera House Manchester

24. – 28. februar 2015

3 Quay St, Manchester, Lancashire M3 3HP

BESTILL BILLETTER NÅ Cambridge Arts Theatre

2. – 7. mars 2015

6 St Edward’s Passage, Cambridge CB2 3PJ

BESTILL BILLETTER NÅ Theatre Royal, Bath

9. – 14. mars 2015

Saw Close, Bath BA1 1ET

BESTILL BILLETTER NÅ Princess Theatre, Torquay

17. – 21. mars 2015

Torbay Rd, Torquay, Devon TQ2 5EZ

BESTILL BILLETTER NÅ Yvonne Arnaud Theatre, Guildford

23. – 28. mars 2015

Millbrook, Guildford, Surrey GU1 3UX

BESTILL BILLETTER NÅ Belgrade Theatre, Coventry

30. mars – 4. april 2015

Belgrade Square, Coventry, CV1 1GS

BESTILL BILLETTER NÅ Theatre Royal, Brighton

7. – 11. april 2015

New Rd, Brighton, East Sussex BN1 1SD

BESTILL BILLETTER NÅ Leicester Curve

13. – 18. april 2015

60 Rutland St, Leicester LE1 1SB

BESTILL BILLETTER NÅ Aylesbury Waterside Theatre

28. april – 2. mai 2015

Exchange Street, Aylesbury, Buckinghamshire HP20 1UG

BESTILL BILLETTER NÅ Birmingham Rep Theatre

5. – 9. mai 2015

Broad St, Birmingham, West Midlands B1 2EP

BESTILL BILLETTER NÅ Hall For Cornwall, Truro

11. – 16. mai 2015

Back Quay, Truro, Cornwall TR1 2LL

BESTILL BILLETTER NÅ Hull New Theatre

19. – 23. mai 2015

Kingston Square, Hull HU1 3HF

BESTILL BILLETTER NÅ New Wimbledon Theatre, London

26. - 30. mai 2015

93 The Broadway, London SW19 1QG

BESTILL BILLETTER NÅ