ANMELDELSE: The Plough And The Stars, Lyric Theatre Hammersmith ✭✭✭

Paul T Davies anmelder Sean O'Caseys klassiske teaterstykke The Plough And The Stars, som nå spilles ved Lyric Theatre i Hammersmith.

Hele ensemblet i The Plough And The Stars The Plough and the Stars. Lyric Theatre, Hammersmith.

21. mars 2018

3 stjerner

Bestill billetter

En jente går ut i lyskasteren og synger nasjonalsangen inn i en mikrofon. Hun begynner å hoste, og mot slutten av sangen hoster hun opp blod. Dette er Mollser, som dør av tæring i stykket.  Jernteppet går opp og vi befinner oss i en leiegård i Dublin i 1915. Bortsett fra at det gjør vi ikke. Her er skuespillerne kledd i moderne klær mens de stirrer ut på publikum, og leiegården er representert ved et stillas. Ensemblet stirrer og konfronterer oss, noe som setter tonen for Sean Holmes’ konfronterende og kontroversielle produksjon.  Sean O'Caseys klassiker er blitt omarbeidet til flatpakkede møbler, MDF-plater og joggedresser, og er et sammensurium av ideer. Når det blir for preget av gimmick, minner det om de verste episodene av såpeserier på tur, men når ideene smelter sammen – slik de gjør i andre akt – gir det en urovekkende påminnelse om Irlands historie.

Kate Stanley-Brennan (Nora Clitheroe), Ian Lloyd-Anderson (Jack Clitheroe), Paul Mescal (løytnant Langon) og Liam Heslin (kaptein Brennan) i The Plough and the Stars.

Det krever absolutt litt tilvenning, og glansen forsvinner ofte fra O'Caseys poetiske og kraftfulle ord når skuespillerne bryter den fjerde veggen og henvender seg direkte til publikum – irriterende og unødvendig. Sangelementene fremføres i hovedsak i karaokestil gjennom den nevnte mikrofonen, noe som igjen kaster bort mye av sårbarheten. Men der produksjonen faktisk treffer, treffer den hardt. Det sterkeste kortet er skuespillerne, et fantastisk ensemble som henter ut dype karaktertrekk og nyter hvert ord O'Casey har skrevet. Den eminente Niall Buggy er som vanlig strålende som Peter Flynn, spesielt i sine verbale fektekamper med The Young Covey – en utmerket tolkning av en idealistisk kommunist av Ciaran O'Brien, som sørger for effektiv komikk. O’Casey skrev sterke og tøffe kvinneskikkelser, og her er kvinnene utmerkede; fremst blant dem er Hilda Fays knallharde og direkte Bessie Burgess, og Kate Stanley-Brennan er hjerteskjærende som Nora Clitheroe, som synker ned i galskap etter en spontanabort og ektemannens død. Jack spilles solid av Ian Lloyd-Anderson.  Phelim Drew er en glimrende Fluther Good som skryter og overlever seg gjennom kaoset, og John Currivan får det meste ut av rollen som den hardt prøvede bartenderen.

Hilda Fay (Bessie Burgess) i The Plough and the Stars

Overgangene mellom hver akt er utmerkede, spesielt når stillaset kollapser mellom tredje og fjerde akt. Når de irske soldatene kler seg i tidsriktige uniformer, skapes et kraftfullt motstykke til det samtidsaktige – lyden av portvin som helles i glass har aldri hørtes så truende ut, et hint om hva produksjonen kunne vært om den hadde forblitt tro mot sin epoke. Når hendelsene fra Påskeopprøret presenteres i fjerde akt, og britiske soldater dukker opp i moderne uniformer, gjør Holmes det mulig å trekke linjer til Bloody Sunday, bekymringer for Langfredagsavtalen og Irlands grenser etter Brexit. At produksjonen virkelig tar av, skyldes O'Caseys fine balanse mellom komedie og tragedie, og hans evne til å skape karakterer man faktisk bryr seg om.

Jeg forstår produksjonens ønske om å vise at mytologien og romantikken rundt opprøret kan virke utdatert i dag, og jeg setter pris på forsøket på å avkle disse mytene med en moderne urban stil. For min del kaster det meg ut av O'Caseys vakkert konstruerte univers; det er så mye menneskelighet i hver av karakterene hans at vi alltid tas forbi stereotypiene. Jeg foretrekker alltid å se på et storslått nederlag enn en trygg suksess, og denne Abbey Theatre-produksjonen tilhører definitivt førstnevnte kategori – utfordrende og splittende, men også tidvis givende og interessant hele veien.

BESTILL BILLETTER NÅ TIL THE PLOUGH AND THE STARS VED LYRIC THEATRE HAMMERSMITH