Forhåndstitt: LHBT-høydepunkter fra Edinburgh Fringe

Paul T Davies tar en kikk på noen av LHBT-tilbudene under Edinburgh Fringe 2018.

Før du setter kursen mot Edinburgh Fringe Festival er det like greit å akseptere ett faktum ved besøket: Du kommer ALDRI til å få sett alt du har satt på ønskelisten din. Flere av dem vil gå samtidig, og med mindre du har klonet deg selv eller eier en tidsmaskin, vil du aldri klare å forflytte deg raskt nok gjennom byen! For LHBTQ-besøkende er det imidlertid rikelig med forestillinger som bør gjenspeile dine preferanser og interesser gjennom alle aspekter av skeivt liv. Det presenteres ikke nok verk i regionalt teater, eller i det kommersielle feltet, som reflekterer livene til de med ikke-tradisjonell seksualitet, så festivalen er et perfekt sted for å få med seg ny dramatikk og prestasjoner som reflekterer over og feirer skeivt liv. Her er bare et lite utvalg av de tilgjengelige produksjonene.

Forget Me Not - Sophie og Anna En betydningsfull hendelse å merke seg er at Army@TheFringe utforsker LHBT-livet for soldater før og nå i to forestillinger satt opp i deres hovedkvarter i Hepburn House, i samarbeid med Summerhall. Sophie May Nichols og partneren Anna Iris, som driver det britisk-islandske teaterkompaniet Rokkur Friggjar med fokus på ny dramatikk, skeivt og politisk teater, presenterer sin nyeste produksjon Forget Me Nots som en del av programmet. Nichols sier: «Army@TheFringe gir oss sjansen til å fortelle folk om en annen side av et viktig øyeblikk i islandsk historie. Under andre verdenskrig var opptil halvparten av mennene i landet britiske soldater, noe som førte til mange kjærlighetsforhold. Det var kjent som 'The Situation'. Mange var mellom menn og kvinner, og andre mellom menn – noe det fortsatt sjelden snakkes om. Forget Me Nots handler om en ung islandsk mann som blir fanget opp i 'The Situation' når han forelsker seg i en britisk soldat.»

Cezary Goes To War En annen produksjon, Cezary Goes to War, er et stykke polsk skeivt teater inspirert av regissørens egne minner fra militæret. Den vant prisen for beste kunstneriske team ved Divine Comedy Festival 2017 (Krakow) og støttes av Det polske kulturinstituttet. Army@TheFringe-programmet har blitt støttet av Army LGBT Forum. Major Rob Ridley, leder for Army LGBT+ Forum, sa: «Det er fantastisk å se et slikt mangfold bli utforsket i årets Army@TheFringe-produksjoner. Vi har kommet en lang vei!»

Gayface The Space ser ut til å være en arena som har samlet en god del LHBT-forestillinger, og The Space på North Bridge (spillested 36) er der jeg finner The Orange Works med to stykker av Ian Tucker-Bell. Jeg beklaget at jeg gikk glipp av From Today Everything Changes i fjor, så jeg er glad for at de kommer tilbake med dette stykket om Chris, som blir enkemann etter tretti års ekteskap og kommer ut av skapet i sekstiårene. Det er ikke mange eldre homofile menn i dramatikken, så jeg er ivrig etter å få med meg dette stykket denne gangen. Det er satt opp sammen med et nytt stykke, Trans Pennine, som spilles annenhver dag på samme sted og er basert på virkelige hendelser. Familiekrangler, kjønnsidentitet og campingvognparker – hva mer trenger man? Trans-relasjoner utforskes også i Gender of Attraction på space@Venue45, en romantisk komedie som setter søkelys på trans-forhold, og tilbake på North Bridge-arenaen finner vi Gayface (Seeing Other People Productions), en komedie om en homofil skuespiller som blir besatt i en heterofil rolle og må overbevise regissøren om sin heteroseksualitet. Den mest skeiv-klingende forestillingen er sannsynligvis på Space on the Mile (spillested 39), The Importance of Being Earnest as Performed by Three F*cking Queers and a Duck! Tolk det som du vil! The Space-arenaene virker som et godt sted å begynne utforskingen av LHBTQ-stykker.

Jeg elsker dramatikeren Tom Wells, spesielt for stykket Jumpers For Goalposts, som etter min mening var den beste britiske skeive komedien siden Beautiful Thing. Hans nye stykke, Drip, spilles i en uke på Roundabout@Summerhall. Drip is en enmanns-musikal-komedie om en 15 år gammel gutt som melder seg på Hulls aller første synkronsvømmelag, selv om han ikke kan svømme. Den forteller en historie om stolthet, vennskap og det å være en skeiv tenåring i Hull. Ja, det høres veldig ut som Tom Wells! Vi planlegger å få med oss Leviticus, et interessant-klingende stykke om overlevende etter konverteringsterapi presentert av Where Are They Going Theatre Company på Zoo Charters (spillested 124), og Fronting, som hadde en prisbelønt periode under Dublin International Theatre Festival i fjor. Det er et stykke om en ung mann som nylig har fått diagnosen hiv og får en mulighet til å snu sinnet sitt. Det spilles på The Pleasance, hvor du også finner en rekke LHBTQ-produksjoner. Høyt på listen min står Love Song to Lavender Menace, en skeiv romantisk 80-tallskomedie om Skottlands legendariske radikale bokhandel for lesbiske, homofile og feminister, som fikk strålende kritikker etter utsolgte forestillinger på Royal Lyceum Theatre. (Summerhall, spillested 26). I samme gate er Really Want To Hurt Me, presentert av Flaming Theatre, et stykke om å vokse opp som homofil på 80-tallet som hadde en vellykket periode på Londons Old Red Lion. (Assembly Hall, spillested 35).

Gypsy Queen En stor honnør for returen til Gypsy Queen (Assembly George Square, spillested 17), Hope Theatre Companys fantastiske stykke om homofile boksere og homofobi i sport, som jeg ga 4 stjerner i fjor. Det har vært på turné siden da, og det høres ut som det har vokst i intensitet – publikum har elsket det! Jeg vurderer kanskje et nytt besøk selv. Også på Assembly George Square Studios finner vi Free and Proud, som har fått en utmerket forhåndsomtale. Hakeem er nigerianer i USA, Jeremy er hvit og privilegert, og når katastrofen inntreffer reiser de inn i fortiden for å finne mening i nåtiden; en utforskning av et moderne ekteskap.

Sirens For å sette L-en i LHBT, få med deg Ella Jean, kabaret- og variasjonsartist på Fireside (spillested 75), og nysgjerrigheten min er vekket av (even) HOTTER på Bedlam Theatre (spillested 49), et verbatim-stykke basert på intervjuer med kvinner og transpersoner i alderen 13–97 år. En blanding av LHBT og fysisk teater (alltid en fordel i min bok) er How To Be Amazingly Happy av Victoria Firth på Pleasance (spillested 33). Også på Pleasance finner vi Sirens, der tre sirener skylles opp på stranden i Hastings i 2018, når det å sitte naken på steiner ikke lenger er på moten! Enhver mann som hører stemmen deres dør fortsatt øyeblikkelig, så i denne produksjonen av Zoo Co, som også har tegnspråk og teksting, vises det fingeren til kjønnsforventninger.

Velma Celli i Iconic – A Brief History Of Drag. Foto: Scott Rylander Når det gjelder kabaret, er det én artist jeg IKKE skal gå glipp av: den fantastiske Le Gateau Chocolat: ICONS, der den opera- og lycra-elskende kabaretstjernen tolker ikoniske stjerner fra Pavarotti til Whitney – denne mannen har en helt utrolig stemme. (Assembly George Square Gardens, spillested 3). Interessant nok presenterer han også Duckie, hans versjon av historien om den stygge andungen, som barneforestilling på Summerhall – jeg er fristet til å se denne! I tråd med det ikoniske leverer "triple threat"-dragsuperstjernen Velma Celli Iconic - A Brief History of Drag – glem lip-syncing, dette er live-sang med eget band, med hits fra musikaler og fra en prisbelønt West End-artist. (Assembly Checkpoint). Også på Assembly George Square Gardens finner vi Jonny Woo’s All-Star Brexit Cabaret, der den legendariske drag-artisten har slått seg sammen med den Olivier-vinnende komponisten Richard Thomas (Jerry Springer - The Opera) for å skape en «paljettbelagt musikal hentet rett fra avisoverskriftene».

Husk hva jeg sa innledningsvis: det er umulig å se alt, så jeg kommer ikke til å få med meg alt fra listen over. Du bør besøke Fringes nettside og gjøre et avansert søk på LHBT for å finne hele utvalget. Jeg vet jeg har utelatt mye, men du kan sende meg detaljer og prøve å få meg til å se din forestilling ved å kontakte meg her: paul@britishtheatre.com.