ANMELDELSE: Love's Sacrifice, The Swan Theatre ✭✭

Love’s Sacrifice

The Swan Theatre

18. april 2015

2 stjerner

I programmet for Matthew Dunsters oppsetning av Love’s Sacrifice for RSC, som nå spilles ved The Swan Theatre, skriver professor Martin White:

«Ifølge tittelsiden på 1633-kvartoen ble Love’s Sacrifice 'generelt godt mottatt' av publikummet ved Phoenix... (men) det finnes ingen nedtegnelser om profesjonelle oppføringer av Love’s Sacrifice før denne ved The Swan Theatre. En slik forsømmelse er ikke i seg selv uvanlig. Mange tidlig moderne stykker har ligget glemt eller ignorert i århundrer, ofte fordi tematikken ble ansett som upassende. Fords valg av temaer på tvers av sine stykker (incest, utroskap, hekseri, slakting) var spesielt utfordrende; på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet ble Love’s Sacrifice vurdert som utuktig og dekadent... Men det var ikke bare innholdet i et stykke som kunne felle det. Et stykke samsvarte kanskje rett og slett ikke med en bestemt periodes oppfatning av hva som utgjorde et 'skuespill'. Når det gjelder Love’s Sacrifice, har mange kritikere blitt forvirret av de bevisste inkonsekvensene i karakterenes oppførsel eller av de radikale skiftene i stil og tone. Ingen av disse meningene om innhold eller form hadde blitt målt mot stykket i praksis. Selv om det kan høres forenklet ut, er den største grunnen til at stykker ikke blir satt opp, at de ikke blir satt opp. Følgelig får de ikke utviklet et liv på scenen, de har ofte ingen plass på pensum ved universiteter eller skoler, og det finnes ofte ingen lett tilgjengelig utgave... Alt dette kan underbygge spydigheten om at hvis et stykke har blitt oversett, så må det være fordi det ikke er bra. Men hvordan kan den dommen felles før stykket har blitt testet i aksjon, i teateret?»

Til tross for et lekkert design fra Anna Fleischle (spesielt gulvet i svart fløyel og de vakkert detaljerte kostymene) og noen vinnende, ofte sjarmerende, prestasjoner fra Catrin Stewart, Jamie Thomas King, Andy Apollo, Colin Ryan og Matthew Needham, klarer ikke Dunsters produksjon å rettferdiggjøre hvorfor Love’s Sacrifice bør hentes frem igjen.

Det er overhodet ikke klart hva som er drivkraften bak denne oppsetningen. Det virket ikke å være en dypere forbindelse med teksten eller språket. Det virket heller ikke som et helhjertet forsøk på å plassere produksjonen i sin samtid, for å gjenskape måten det kan ha blitt fremført på da det ble skrevet. Ei heller virket det som et forsøk på å puste nytt liv i stykket eller forme det på måter som ville få det til å pulse med energi eller relevans for det moderne liv.

Valget av dette stykket til sesongen ved The Swan Theatre kom som et resultat av en dialog mellom akademikere og RSC, der akademikerne presset på for at et bredere utvalg av stykker fra Shakespeares tid skulle settes opp. Det kan være prisverdig, men sannheten er at RSC kun bør programmere stykker der det er noe teatralsk, lyrisk eller poetisk (eller alt på en gang!) som rettferdiggjør ressursbruken og innsatsen fra både ensemblet og publikum.

For øyeblikket spilles forhåndsvisninger av en ny musikal på Broadway, Something Rotten, som handler om Shakespeares rivaler som klager over at de ikke klarer å tiltrekke seg publikum i skyggen av Mesteren selv. Kanskje var disse karakterene basert på John Ford? Tidligere i år ble en mislykket nyoppsetning av et annet lite kjent John Ford-stykke, The Broken Heart, satt opp ved Sam Wanamaker Theatre. Både den produksjonen og denne får en til å tenke på Ford som en svært blek etterligner av Shakespeare.

Professor Martin White sier også i programmet: «Fords arbeid er særegent for sine hyppige ekko av stykker av andre dramatikere og sin teatralske selvbevissthet, og han forventer at publikummet hans 'leser' stykkene hans med den innsikten.»

Kanskje det.

Eller kanskje Ford var en forfatter som skrev samtidige parodier eller pastisjer over andres verk? Kanskje verkene hans var kvikke forsøk på å ri på tidens popularitetsbølger og ikke ment for å tåle tidens tann – litt som en Downton Abbey-sketsj på Comic Relief?

Det eneste som er helt klart, er at Dunsters oppsetning av Love’s Sacrifice ikke gjør noe for å etablere verkets verdi som et stykke teater verdt å sette opp igjen – uansett hvor eller når.

Love's Sacrifice spilles frem til 24. juni ved The Swan Theatre